Inger Bjørnhaug mener i sitt tilsvar til meg 9. november at jeg bare selger inn min seneste bok, «Spioner i krig», og farer med «vås». Nei, Bjørnhaug – den eneste forbrytelsen jeg innrømmer, er at jeg har gravd mye dypere i arkivene, på begge sider av Atlanteren, enn norske historikere vanligvis gjør. «Spioner i krig» ligger helt sikkert ikke under treet hos Bjørnhaug i år, men om hun likevel vil sniklese litt i primærkildene, så kan jeg anbefale å begynne med de svenske mappene til Konrad Nordahls «gamle venner» Lars Evensen, Martin Tranmæl og Haavard Langseth. Det er frydefull og aldeles skrekkelig lesning, til langt inn i romjula.