I disse dager arrangeres FNs klimatoppmøte i Sharm-el-Sheik. Dette skjer femti år etter utgivelsen av «Limits to Growth», tretti år etter den langt mindre omtalte «Beyond the Limits» og femti år etter den aller første klimakonferansen i Rio, foranlediget av «Brundtlandrapporten», «Our Common Future» fra 1987, som postulerte en kombinasjon av økonomisk vekst og løsning av miljøproblemene. Det er ingen grunn til å være stolt over det som har skjedd gjennom disse tiårene; hva kan grunnen være?