Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Evolusjonsklangen

I FROGNER KIRKE: Christophersen fra konserten «The Lapse of Time» tidligere i år. FOTO: FARTEIN RUDJORD Fartein Rudjord
Bjørn Morten Christophersen

Bjørn Morten Christophersen

«The Lapse of Time»

An Oratorio on Charles Darwin: On the Origin of Species

Oratoriesjangeren er stort sett reservert for verk med bibelske temaer, som Haydns Skapelsen eller Händels Messias. At Bjørn Morten Christophersen skriver oratorium med utgangspunkt i Darwins epokegjørende Om artenes opprinnelse, er et ekstra interessant grep – all den tid vi har å gjøre med en vitenskapelig forklaring på at skapelsen ikke bokstavelig kan ha gått til slik Bibelen sier.

Charles Darwin (1809–1882)

Christophersens tonespråk er sanselig og lett å like, og han er en formidabel orkestrator. Her er akkorder som gradvis får nye farger, plutselige vekslinger i stemning og lange utviklinger i ensembleklangen. At nyanserikdommen blir så omfattende med et orkester som er relativt begrenset i størrelse, er imponerende. Når orgelet dessuten stemmer i, kan det være for å gi en subtil understrekning av klangpaletten – eller for å skape et gedigent klangbrøl som understreker at Darwin også har skrevet en skapelsesberetning.

Christophersen er selv korsanger på høyt nivå i Schola Cantorum, et kor som også har fremført en rekke av hans verk. Han skriver godt for sangere, uansett om vi har å gjøre med tette intervaller som slår imot hverandre eller lange fraser som skal puste i melodiutlegningen.

«Kompositorisk peker Christophersen på flere fenomener i Darwins tekst.»

Kompositorisk peker Christophersen på flere fenomener i Darwins tekst. I første sats finner han en langsomhet som speiler den ubeskrivelig lange tiden det tar for havets bølger å slite ned klippene. Andre elementer i samme sats kan høres bølgelignende ut, ikke direkte som lydimitasjon, men som form og bevegelse.

Når temaet blir alle levende tings relasjon til hverandre, er det med en storslått oppbygning til et mahlersk høydepunkt. I «Kampen for tilværelsen» skriver Christophersen med regelmessige rytmer som gestalter hverdagens utrettelige arbeid. Når koret i sjette sats snakker i munnen på hverandre med massevis av b’er, fra ordet «bones», er det som om vi hører hardheten i fossilerte skjelett.

Sopranen Ditte Marie Bræin har lyse og skjønne avsnitt, og kan både snakke og synge frem tekst. Barytonen Frank Havrøy kan være leken eller på messende måte forkynne the truly wonderful power of natural selection, som om «naturlig utvalg» var Gud. Den suverene organisten Inger-Lise Ulsrud gir nevnte løft til klangen. Og med Nina T. Karlsen som leder for koret Ensemble 96, viser sangerne spisskvaliteter, uansett om vi har å gjøre med akkorder som er vanskelige å intonere eller melodiøse spenn.

Karlsen dirigerer også de to a cappella-satsene, og gjør det med en form som tilsier at vi har med lettfattelig klassisk musikk å gjøre. Hvilket gjør effektene i Christophersens tonespråk naturlige, kommunikative og medrivende. Dirigenten Per Kristian Skalstad, som holder sammen hele fremførelsen, understreker nettopp det musikalske ved Christophersens verk, som om verket allerede hadde en lang tolkningshistorie.

Resultatet er både en tankevekkende betraktning over Darwins Om artenes opprinnelse og, ikke minst, en mangefasettert komposisjon som er blitt godt tolket.