Jeg mener å huske en tid da filmer som denne – hvor vanlige mennesker som lever vanlige liv, én dag får sjansen til å oppleve noe ekstraordinært – stadig stod på plakaten. Og at de var populære. Kanskje husker jeg feil; kanskje var det bare slik at mamma valgte film når familien skulle på kino? Jeg vet ikke. Men at «Mrs. Harris Goes to Paris» er en film som får en til å minnes svunne tider – og gledes – det vet jeg.