Vi må fortsatt si nei til Nato
Krigen i Ukraina har gjort at venstresiden i Norge og Europa har måttet gå gjennom sin fred- og sikkerhetspolitikk på nytt. Det siste halvåret har det vært en pågående debatt om hvorvidt SV skal bevare Nato-standpunkt eller om partiet skal kjempe for at Norge bruker sitt medlemskap til å være en kritisk stemme på innsiden. I forslaget til nytt prinsipprogram er komiteen delt i sitt syn på om partiet skal bevare dagens Nato-standpunkt.
Vi mener det er et feilgrep å endre SVs standpunkt om Nato. Ikke fordi det bryter med en tidligere politisk linje, men fordi det fortsatt står seg å ønske Norge ut av Nato. Det er høyt under taket i SV. Vi har alltid hatt medlemmer som har vært tilhengere av norsk medlemskap i Nato selv om partiet har hatt et tydelig nei-standpunkt fra starten av.
I et intervju 15. oktober forsøker SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes, som prinsipprogramkomiteen, å kombinere det kritiske blikket fra nei-siden med en konklusjon om at man til tross for alle baksidene, bør endre Nato-standpunktet.
Fylkesnes argumenterer for at Norge bør bruke sin posisjon i Nato til å endre alliansen fra innsiden. Denne «forandre innenfra» argumentasjonen kjenner vi igjen fra EU-debatten.
Handlingsrommet innenfor Nato er minimalt. Alliansen har aldri hatt en militær leder som ikke er fra USA. Muligheten til å forhandle ned målet om at medlemsland skal bruke to prosent av BNP på militæret er fraværende all den tid Russland med jevne mellomrom truer med angrepskrig. Amerikanerne står for godt over halvparten av den militære slagkraften, og de har heller ingen interesse av den alliansen Fylkesnes tar til orde for. Nato er fortsatt tjent med en rolle hvor de kan fortsette å sette seg selv og egne interesser over FN-paktens forbud mot angrepskrig. Det er en linje et fredsparti ikke kan godta.
Atomtrussel er den viktigste grunnen til hvorfor vi bør bevare Nato-standpunktet. Uansett hvordan man vrir og vender på det, er Nato en kjernefysisk allianse. De har fortsatt en førstebruksdoktrine, som innebærer at de holder mulighetene åpne for å være de første til å bruke atomvåpen i konflikt.
Krig på europeisk kontinent endrer ikke det faktum at en atomkrig ikke er en krig som kan vinnes. FNs internasjonale atomvåpenforbud er blant de viktigste seirene for fredsbevegelsen. Vårt medlemskap i Nato blokkerer i praksis Norges mulighet til å forplikte oss til et atomvåpenforbud. Med andre ord kan ikke et ja til Nato forenes med et ønske om å avskaffe atomvåpen. Det er en kognitiv dissonans som ikke hører til et parti som anser seg selv som en del av fredsbevegelsen. Debatten om hvor partiet står i Nato-spørsmålet har såvidt begynt, og i mars skal landsmøtet lande et standpunkt.
Vi håper at diskusjonen der ikke begrenses til Fylkesnes’ premisser. SV har en tradisjon for å se verden i sammenheng og for å kunne arbeide for fred også utover øyeblikksbildet.
Vi håper SV fortsetter med det, og at landsmøte i mars bevarer partiets Nato-standpunkt.