Forfatter Lars Petter Sveen langer ut mot innkjøpsordningen for sakprosa:
Lars Petter Sveen mener Kulturrådet har gjort en feilvurdering når de ikke vil kjøpe inn boka hans «Kunsten å stamme».
– Jeg har vanskelig for å forstå hvorfor Kulturrådet ikke vil kjøpe inn «Kunsten å stamme», sier forfatter Lars Petter Sveen.
Han er aktuell med ei personlig bok om stamming – et problem forfatteren selv har bakset med i mange år. Det er begrenset med litteratur på norsk om stamming, og Sveen forteller at det har vært en viktig motivasjon for at han satte seg ned og skrev boka.
– Det finnes nesten ikke bøker om stamming i norske biblioteker. De titlene jeg kjenner til, er Knut Faldbakkens kriminalroman «Stammeren» og ei fagbok om temaet, sier Sveen, som til daglig arbeider som bibliotekar.
Derfor hadde han også et håp om at boka «Kunsten å stamme» skulle komme gjennom det trange nåløyet i Kulturrådets innkjøpsordning for sakprosa. Det er en ordning som «skal bidra til en åpen og opplyst offentlig samtale».
Sakprosatitlene som havner inn under denne eksklusive ordningen, blir kjøpt inn i 773 eksemplarer og distribuert til alle landets folkebibliotek.
Sammenliknet med innkjøpsordningen for norsk skjønnlitteratur har sakprosaordningen trange budsjettrammer: Bare rundt én av tre oppmeldte bøker blir innkjøpt.
Til tross for dette mener Lars Petter Sveen at Kulturrådet har gjort en feilvurdering i hans tilfelle.
– Det er mange gode sakprosabøker som ikke blir kjøpt inn, men ordningen skal blant annet være med på å sikre bredden i litteraturtilbudet. Slik sett mener jeg «Kunsten å stamme» burde kommet gjennom nåløyet.
– Det er vel dem som vil mene at du nå gråter for din egen syke mor?
– Ja, og jeg ville nok holdt kjeft om det hadde funnes hyllemeter med lett tilgjengelig litteratur om stamming rundt om på norske bibliotek, men det er altså ikke tilfellet. Det vil si at de som stammer, ikke finner bøker om sine vansker i biblioteket – selv om det nå altså er skrevet ei bok om temaet.
Et eget vurderingsutvalg, oppnevnt av Kulturrådet, bestemmer hvilke sakprosatitler som hvert år skal kjøpes inn.
De skal blant annet ta spesielle hensyn til bøkenes relevans og originalitet.
Sveen mener «Kunsten å stamme» kvalifiserer til begge disse kravene.
«De som stammer, finner ikke bøker om sine vansker i biblioteket»
— LARS PETTER SVEEN, FORFATTER
– For mange som sliter med stamming, kan det dessuten være lettere å lese ei bok som nærmer seg dette ut fra en personlig synsvinkel enn det er å gå løs på ei fagbok om temaet. I tillegg mener jeg at dette også er informasjon som et folkebibliotek er forpliktet til å kunne tilby.
Han kritiserer videre hele ordningen for innkjøp av ny norsk sakprosa.
– Den fungerer rett og slett svært dårlig, men det er ikke Kulturrådets feil. Det er et økonomisk spørsmål som regjeringen har ansvaret for, sier Sveen.
Det er Anne Hege Simonsen som er leder av vurderingsutvalget for sakprosa. Hun skriver i en e-post til Klassekampen at de ikke kommenterer vurderinger av enkeltutgivelser.
«Men på generelt grunnlag er vi ofte nødt til å avslå titler som hadde fortjent innkjøp. Det er budsjettet som bestemmer hvor mange titler vi har råd til, som er cirka 27–28 prosent av de påmeldte», skriver Simonsen.
Hun forteller videre at Kulturrådet derfor ikke kan kjøpe inn alle titlene de hadde ønsket.
«Og i hver runde er det tøffe prioriteringer som må gjøres», skriver Simonsen.
