Jeg vet ikke hva jeg hadde forventet meg, eller om jeg overhodet hadde forventet meg noe, da jeg i dødsforakt gikk inn på Trondheim Kunstmuseum uten å vite mer enn utstillingstittelen, som lar det stå åpent hva framtida er. Etterpå er det bare å konstatere at framtida spriker like mye som den gjorde før, og at denne utstillingen tynges av sine altfor åpenbare forsøk på å få museumsbesøket til å ligne en dag på tivoli.