Den franske filosofen Gilles Deleuze forestilte seg en gang Bob Dylan som en landeveisrøver, flakkende omkring med en sekk på ryggen som han hiver alt han kommer over, oppi, også seg selv. Det var for Deleuze et bilde på Dylans møte med tradisjonen, men jeg har av og til tenkt at sånn er det også å være leser, det er å samle på setninger fra forfattere som betyr noe for en, ha dem med seg, huske dem ordrett, eller bare i brokker og biter, noen ganger som andres visdomsord på veien, andre ganger som noe man tror man har funnet på selv.