Den iranske statens tilsløring

Hvorfor er hijab så viktig for regimet i Iran? Svaret handler om langt mer enn religion, skriver Masoud Ghadim Fallah.

Masoud Ghadim Fallah, Fribyforfatter og styremedlem i Litteraturhuset i Skien

GENERASJONERS KAMP: Gatebilde fra Teheran 12. mars 1979, da det ble arrangert store demonstrasjoner mot tvungen hijab – og motdemonstrasjoner til støtte for tildekking. FOTO: RICHARD TOMKINS, AP/NTB Richard Tomkins

I midten av september arresterte iransk politi, kjent som moralpolitiet eller Gesht Ershad, en kurdisk jente ved navn Mahsa Amini for å ikke bære hijaben «riktig». Noen timer etter arrestasjonen falt Amini i koma i politiets varetekt. Som alltid begynte den iranske regjeringen med å benekte. Så dukket det opp videoer i sosiale medier som viste at Amini ble slått av politiet. Nå vet vi at politiet torturerte henne psykisk og fysisk, og at hun fikk en hodeskade under pågripelsen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

VitenKognisjon

Vi tenker med hendene

Vi mennesker vifter engasjert i vei med hendene våre – også når vi snakker i telefonen. Hvorfor det, egentlig?

Bjørn Vassnes

NO BRAINER: President for Den europeiske sentralbanken, Christine Lagarde, gestikulerer under en pressekonferanse.FOTO: PHILIPPE LOPEZ, AFP/NTB PHILIPPE LOPEZ

Har du tenkt over hvorfor folk gestikulerer med hendene når de snakker? Noen mer enn andre: Dette gjelder enkeltpersoner (alle kjenner noen) så vel som kulturer (for eksempel italienerne), men det er få som aldri gestikulerer. Vi vifter i vei selv når vi snakker med folk gjennom telefonen, og de som vi kommuniserer med ikke kan se oss. Hva er da poenget med all gestikuleringen? Hvis vi tenker oss at gestikulering er ment som en hjelp i kommunikasjonen, slik at den man snakker med lettere skal forstå hva samtalen handler om, gir det liten mening å veive med hendene når mottakeren likevel ikke kan se dette. Så da må det vel være kun av gammel vane man gjør det?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

VitenAntropologi

Klimaskiftene

Bjørn Vassnes

HODE OG BEKKEN: At menneskeartens evolusjon førte med seg stadig større hjerner, kan blant annet anes i utviklingen av hunnenes bekkenåpning her Lucy t.v., Homo erectus i midten og Homo sapiens til høyre. FOTO: SCOTT SIMPSON/SCIENCE-AAAS

Det har vært liv på Jorda i nær fire milliarder år, men etter det vi kan se, er det bare i en brøkdel av denne tiden – de siste to-tre millionene av år – at det har eksistert skapninger med en kultur. Det vil si dyr med samfunn der bruk og produksjon av redskaper samt andre ferdigheter har blitt spredt og overført via læring (og ikke bare gjennom gener, som hos sosiale insekter). Dette krever både eksepsjonell hjernekapasitet og lemmer som kan håndtere redskaper, noe bare vår egen artslinje og våre nærmeste (nå utdødde) slektninger har vært i besittelse av.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn