Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Kringla HeimsinsAntikken

Eksilantenes øyer

Brysomme keisere, ambisiøse dronninger og illojale sønner – i Bysants kunne de alle bli forvist til Prinseøyene.

IDYLLISK: Først fikk Prinseøyene navn etter aristokratene som ønsket seg vekk fra storbyen, men på 800- og 900-tallet ble det en betegnelse med bismak – prominente bysantinere ble nemlig hyppig straffet ved å bli sendt i eksil hit, ikke minst medlemmer av keiserfamilien. Her gravering av Thomas Allom (1804–1872). FOTO: ATATÜRK-BIBLIOTEKET I ISTANBUL

Hva var likheten mellom den bysantinske keiseren Romanos 4. (keiser fra 1068–1071) og Leo Trotskij? Jo, begge måtte leve i eksil på Prinseøyene utenfor Konstantinopel/Istanbul! Parallellen bør nok ikke trekkes altfor langt. Keiser Romanos fikk øynene stukket ut etter et militært nederlag og maktoppgjør og døde av en påfølgende infeksjon, i et kloster han selv hadde grunnlagt i sine velmaktsdager. Trotskij tilbrakte over fire år på Prinseøyene og brukte tiden til å skrive, ikke minst sine erindringer, og koblet blant annet av med å dra på fisketurer. Så fortsatte han videre, til Frankrike og Norge, før han ble tatt av dage i Mexico. Men ulikhetene til tross, de to skjebnene illustrerer Prinseøyenes lange historie som eksilantenes og minoritetenes landingssted.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?