Eksilantenes øyer
Brysomme keisere, ambisiøse dronninger og illojale sønner – i Bysants kunne de alle bli forvist til Prinseøyene.

Hva var likheten mellom den bysantinske keiseren Romanos 4. (keiser fra 1068–1071) og Leo Trotskij? Jo, begge måtte leve i eksil på Prinseøyene utenfor Konstantinopel/Istanbul! Parallellen bør nok ikke trekkes altfor langt. Keiser Romanos fikk øynene stukket ut etter et militært nederlag og maktoppgjør og døde av en påfølgende infeksjon, i et kloster han selv hadde grunnlagt i sine velmaktsdager. Trotskij tilbrakte over fire år på Prinseøyene og brukte tiden til å skrive, ikke minst sine erindringer, og koblet blant annet av med å dra på fisketurer. Så fortsatte han videre, til Frankrike og Norge, før han ble tatt av dage i Mexico. Men ulikhetene til tross, de to skjebnene illustrerer Prinseøyenes lange historie som eksilantenes og minoritetenes landingssted.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent