Du kan bla til neste sideBla med piltastene

I morgen kan Brasils tidligere president Lula da Silva ta makta fra Jair Bolsonaro. Hva slags løfter må han da innfri?

Brasil – tilbake til framtida?

FRYNSETE NERVEKAMP: Valgkampflagg med sittende president Jair Bolsonaro (foran t.h), og tidligere president Luiz Inacio Lula da Silva (bak t.v.), utenfor valglokalet i Brasília. FOTO: ERALDO PERES, AP/NTB Eraldo Peres

I morgen går 156 millioner brasilianere til valgurnene. I presidentvalget står kampen mellom den sittende presidenten, Jair Bolsonaro, og den tidligere presidenten Lula da Silva. På de aller siste meningsmålingene leder Lula med 44–46 prosent av stemmene, mot Bolsonaros 32–34.

Bolsonaro er kjent som høyrepopulisten med den ekstreme og voldelige retorikken. Lula som gammel venstresidekjempe med frynsete korrupsjonsrykte. Men hva sier programmene deres? Hvilket Brasil ønsker de å styre mot? Hvilke valgløfter kommer de med? Jeg har gått gjennom Lulas og Bolsonaros offisielle programmer for presidentperioden 2023–2026. Min hovedkonklusjon er denne: Der Bolsonaro satser på at velgerne vil ha mer av det samme, håper Lula at de vil tilbake til framtida.

Bolsonaro og Lula er hverandres hovedmotstandere. Bolsonaros program påstår allerede i setning to i introduksjonen at: «Før Bolsonaro kom til makta, fremmet den brasilianske økonomiske modellen fattigdom, samtidig som den hindret en trygg økonomisk utvikling.» Det skal ikke mye kontekstforståelse til for å skjønne at det er Lula og hans parti PT som er adressaten for denne fornærmelsen.

Lulas program er på samme måte gjennomsyret av angrep på Bolsonaro. Presidentens navn nevnes riktignok aldri, men det florerer av negative henvisninger til «den sittende regjeringen» og «dagens styre». Andre ord som går igjen er disse: demontere, fornedre, forsømme, skade, forfølge og trakassere. Alle brukt om Bolsonaro-regjeringens politikk de siste fire årene.

Det første jeg leser som et konkret valgløfte i begge programmene handler om arbeideres rettigheter. I Lulas heter det at den nye regjeringen vil legge fram et forslag om en ny arbeidsmiljølov (legislação trabalhista), med spesielt fokus på fattige arbeidere og selvstendig næringsdrivende som hushjelper, telefonselgere og Uber-sjåfører. Dette for å bøte på den nedbyggingen av arbeidsmiljøloven som de mener de to siste regjeringene har stått for.

Dette står i sterk kontrast til det første konkrete forslaget i Bolsonaros program. Det handler om å forenkle lovgivning, redusere skatt i privat sektor og «fortsette forbedringen av arbeidsmiljøloven».

Med andre ord: Der Bolsonaros program legger opp til mindre regulering og en svakere arbeidsmiljølov, vil Lulas program ha det stikk motsatte: mer regulering og sterkere lovverk. Dette er et gjennomgående kjennetegn for de fleste andre temaene i de to programmene.

Den største, strukturelle forskjellen mellom Lulas og Bolsonaros program gjelder nettopp dette: Hvor aktiv skal staten være i økonomien? Ifølge Lulas program skal staten være «nav og tilrettelegger» i økonomien. Staten må «ta tilbake» sin rolle i den økonomiske og sosiale utviklingen i landet.

Bolsonaros program er fullt av positive referanser til nyliberal politikk. Det skryter av lavere skatter og regjeringens «avstatliggjøring» og privatiseringer. Et annet sted står det formulert slik: «Det er fundamentalt å fjerne vekten av staten fra befolkningens skuldre …» Oversatt til ideologi er det nyliberalismen som beskrives. Lulas program vil på sin side «overvinne den nyliberale modellen som har kjørt landet i revers.»

Bolsonaro ønsker å fortsette privatiseringen av statsbedrifter som strømselskapet Eletrobras, oljeselskapet Petrobras og posten. Lula er sterk motstander, og lover full stopp i pågående prosesser.

«En eventuell ny Bolsonaro-regjering vil navigere fra krise til krise.»

Ett ord jeg som skandinav legger ekstra merke til i Lulas program er dette: velferdsstat. «Håpets Brasil krever en forpliktelse [ …] rundt en sosial velferdsstat.» Dette er et lovende, om enn uforpliktende, mål.

Senere står det at Lula vil foreslå et nytt skattesystem, der rike skal betale mer og de fattige mindre, «for å finansiere velferdsstaten». Dette er et konkret forslag. Det er bra.

I Bolsonaros program er det særlig tre ting som fanger oppmerksomheten min: velgergruppene fattige og kvinner, samt framsnakking av familien.

Nesten hele introduksjonen handler om fattigdom. Postene om kvinner er blant de største i hele i hele programmet. Det er tydelig at Bolsonaro-leiren er klar over at kvinner og de fattigste er de som stemmer minst på den sittende presidenten. Det vil de gjøre noe med.

Det står også mye om familien og såkalte familieverdier i programmet. Flere steder står det at menneskerettighetene skal respekteres. Dette er vel og bra, men det blir i mine øyne noe hult fordi Bolsonaros retorikk og politikk overfor homofile og lesbiske har vært så aggressiv.

Jair Bolsonaros program for perioden 2023–2026 er vakkert og velformulert, men lite konkret. Ut fra min kjennskap til Bolsonaro og hans regjerings politikk de siste fire årene, tolker jeg det slik at programmet vil gi mer av det samme.

Det er i alle fall ingen ny retning som pekes ut i programmet. Det er heller ikke slik at noen kan komme og «ta» regjeringen for noe særlig med grunnlag i dokumentet. Til det er det for vagt. Min spådom basert på alt dette, er at en eventuell ny Bolsonaro-regjering vil navigere fra krise til krise i samme retning som i første periode: et stadig mer splittet og autoritært samfunn, med stadig mindre respekt for liv, menneskerettigheter og demokrati.

Også Lulas program er uforpliktende, og det bruker mye plass på å skryte av tidligere bragder. Det reklamerer med sosialprogrammet «Bolsa Familia» og tidligere framgang på helse, utdanning, miljø og til og med anti-korrupsjonsarbeid.

Min tolkning er at Lula ønsker å styre Brasil slik han gjorde da han satt som president i årene 2003–2010. Da gikk mye bra, blant annet solid økonomisk vekst, mindre fattigdom og mindre avskoging i Amazonas. Men da var verdensøkonomien perfekt for et råvareeksporterende land som Brasil. Nå er det mye vanskeligere.

Min spådom er at også en ny Lula-regjering vil måtte navigere fra krise til krise. Men den vil satse mer på statlig styring for økonomisk utjevning. Og ikke minst: mer demokrati, ikke mindre.