Helga Flatlands foretrukne litterære metode er skifter og vekslinger: Hun skifter mellom jeg-fortellere og synsvinkler, ofte understreket av veksling mellom bokmål og nynorsk. Enda mer fruktbart er kanskje pendlingen mellom moderne individualisme på den ene siden og tradisjonstilknytning og familiebånd på den andre, mellom by- og bygdeliv. I årets roman, «Etterklang», finnes alt dette: Oslo-kvinnen Mathilde forteller sin historie på bokmål, telemarkingen Johs på nynorsk; begge leter etter seg selv, begge har en familiehistorie som klinger med i bakgrunnen.