Ei tann i suppa

«Den gylne drage» stadfestar at Maria Drangeid er ein regissør vi bør følgje nøye.

Amund Grimstad

FASADE: Pastellfarger og smilande aktørar. Men det er utanpå. FOTO: MARIUS FISKUM Marius Fiskumpost@mariusfiskum.no

Hålogaland Teater, Scene Øst

Av: Roland Schimmelpfennig.

Omsett av Marianne Fischer

Regi: Maria Drangeid.

Scenografi og kostyme: Kaja Haven.

Komponist: Fredrik Storsveen.

Lysdesign: Ruben Westerli Johnsen.

Med: Frederic Molund, Christina Sleipnes, Iver Innset, Espen Mauno og Andrea Vik.

Menneska bur tettare på kvarandre, medan avstanden mellom oss blir større. Dette paradokset, og meir til, er tema i den vesle, svarte komedien «Den gylne drage» på Hålogaland Teater. Stykket er skrive av den tyske dramatikaren Roland Schimmelpfennig (f. 1967). Trass i at han er rekna blant dei fremste dramatikarane i heimlandet, er han lite spela i Norge.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Teater

I jammerdalen

Tomine Sandal

MASSEMØNSTRING: De barbeinte, svartkledde kvinnene framstår som én myldrende organisme, hvor det nærmest er umulig å skille den ene kvinnens jamring fra den andres. FOTO: CLAUDIA LUCACEL

Grusomhetens teater

Idé og regi: Lars Øyno.

Musikk: Tristan Honsinger.

Lysdesign: Jan Skomakerstuen.

Produsent: Claudia Lucacel.

Med: Mika Hibiki, Nami Kitagawa Aam, Sara Fellman, Marianne Rødje, Johanna Øyno, Live Noven, Anna Zehentbauer, Hannah Flittig Aardalen og Viola Tømte.

En etter en, sakte, men sikkert, klatrer skuespillerne ned en trapp til den nakne scenen på Grusomhetens teater. Idet de hulkende beveger seg nedover, danner de en tilsynelatende uendelig strøm av svartkledde kvinner.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Kulturtirsdag

Midt i kunstblinken

Niki de Saint Phalle skjøt seg inn i internasjonalt kunstliv. 20 år etter at hun døde, vises et livsverk med samtidig relevans i Oslo.

Kåre Bulie

Hun har regien selv: Det første man møter i Henie Onstad Kunstsenters omfattende presentasjon av den fransk-amerikanske kunstneren Niki de Saint Phalle (1930–2002), er levende bilder av hovedpersonen. Sittende i en oransje, pop-påvirket kulestol slår den unge kvinnen – med hånden plassert under haken og blikket rettet mot kamera – fast at hun lager «monumentale skulpturer».

Kåre Bulie skriver hver tirsdag om kunst, bøker og annen kultur i Klassekampen.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn