Kan vi bifalle en frigjøringshandling, men samtidig klandre den for sitt «analytiske nivå», en «snusfornuftig tone» og manglende forslag til «gode løsninger»?
Allerede abonnent? Logg inn
Det heiter ikkje: rynker – no lenger.
Allerede abonnent? Logg inn
I et innlegg i Klassekampen 10. september beskriver Sverre Knudsen min anmeldelse av «Jeg skulle si storm. Boka om Ways of Seeing» (Klassekampen 20. august), redigert av Pia Maria Roll, Hanan Benammar og Sara Baban, som en apologi for Laila Bertheussen. Ja, omtalen er ifølge Knudsen et eksempel på at «den konstruerte fortellingen om Bertheussen som offer og kompaniet som overgripere [fremdeles får] leve videre». Jeg er visst nok «infam», «spekulativ», og jeg bidrar til at «de tre trakasserte kvinnene […] ennå ikke kan føle seg trygge». Det er voldsomme ord. Men var nå virkelig min anmeldelse The Aller Værste – for å si det med Knudsens gamle band?
Allerede abonnent? Logg inn