Jeg vet det ikke burde være slik, for jeg har ingen god og evidensbasert grunn, men så snart jeg ser artister og kunstnere med det jeg oppfatter som tullete, kunstige eller «søte» navn, kjenner jeg skepsisen stige i meg. Og mannen bak «Ticket to Paradise» – Ol Parker – scoret faretruende høyt første gang jeg leste navnet hans.