Virkelig uvirkelig
Mitt barn ble en førsteklassing. Tårene triller av gårde, mest på innsiden, og havner som klinkekuler i hjertets bunn. Så kommer det plutselig et spørsmål fra en venn: Husker du da du ble førsteklassing? Nei, jeg gjør ikke det, svarer jeg. Og du? – Ikke jeg heller.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn