Det har vært mange innlegg etter at MDGs Une Bastholm trakk seg for å prioritere familien. Noen mener at det forventes mer av kvinner enn av menn. Det er mulig det er riktig at det er lettere å se igjennom fingrene når far sender barnet i barnehagen med to forskjellige sokker enn når mor gjør det, men når det gjelder de litt viktigere aspektene av oppdragelse og omsorg, så er jeg ikke sikker på at vi menn har større «slingringsmonn». Det er mer og mer vanlig at både kvinner og menn er alene om omsorgen for et barn i kortere eller lengre perioder. Selv forsøkte jeg å være politiker på deltid som alenepappa. Dagmøter var uproblematiske, men alt som forventes at man skal delta på på kveldstid er svært krevende å få til. Større forståelse for denne problematikken får man neppe om man er pappa enn om man er mamma.