Endelig ble det fullskala festivaler igjen! Som vi har lengta, gleda oss, planlagt, jobba og slitt for å komme oss tilbake dit at vi igjen kunne få invitere publikum og artister inn, helt uten pandemi-restriksjoner. Så hvordan gikk det egentlig med oss? Etter varsler om frafall av publikum, flukt av scenearbeidere og frivillige, og tre årskull som aldri har opplevd å gå på festival før? Jeg har forhørt meg litt rundt i den norske festivalverden, blant smått og stort, by og bygd. Oppsummert kan det sies med ett ord: brutalt.
Curator-in-chief: Marty Stuart har tatt rollen som en slags country-bevarer – en som gjør jobben Nashville styrer unna.
Hatten av
Country- og bluegrass-artist Marty Stuart sitter både på kunnskapen, gitarene og giftermålene. Han kan – og er – countryhistorie.
Når Marty Stuart og bandet hans, His Fabulous Superlatives, kommer til Oslo Konserthus lørdag 3. september, har nordmenn for første gang siden 1990-tallet anledning til å oppleve gullstandarden for countrymusikk. Gitaristen Kenny Vaughan, trommeslageren Harry Stinson og bassisten Chris Scruggs – alle ikledd slående skreddersydde dresser fra designeren Manuel – er både overlegne på sine respektive instrumenter og så samspilt at det etter min oppfatning er dekning for påstanden «verdens beste countryband».