Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Et utvalg vil ha «formidlingspoeng» i akademia. I så fall vil disse populære ekspertene håve inn:

Akademias småkonger

Overkongen Bernt Aardal og alle småkongene og dronningene (fra toppen med klokka): Thomas Hylland Eriksen, Cecilie Hellestveit, Dag O. Hessen, Anne Spurkeland, Willy Pedersen, Steinar Holden, Paul Bjerke, Trond Blindheim og Arne Johan Vetlesen

Tusen år etter rikssamlingen lever de norske småkongene i beste velgående – i akademia.

I rapporten «Akademisk ytringsfrihet», som ble lansert i våres, foreslo Kierulf-utvalget å innføre «formidlingspoeng» i akademia:

Akademikere som skriver kronikker, holder foredrag eller deltar i radiodebatter, bør bli belønnet økonomisk, mener utvalget.

Men hvis forslaget blir realisert – hvem vil dra inn flest poeng, og dermed mest penger, til sine institusjoner?

Klassekampen har fått analysebyrået Retriever til å undersøke hvilke norske akademikere som har fått mest mediedekning – gjennom egne tekster og siteringer – de siste ti årene.

En statsviter med et relativt kjent fjes topper lista. Han er medienes foretrukne «go-to-ekspert» innenfor et nokså avgrenset felt.

Kongen over konger

– Å være i offentlighetens søkelys er ikke nødvendigvis det samme som å drive med formidling av forskning, sier statsviter og valgekspert Bernt Aardal.

STATSVITER: Bernt Aardal (2321 oppslag). Boblere: Janne Haaland Matlary (1057 oppslag), Svein Erik Tuastad (716 oppslag)

Han kan skilte med 2433 medieoppslag over en tiårsperiode og er dermed den suverent mest profilerte akademikeren i Norge.

I dag er han professor emeritus i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og har en bijobb ved Institutt for samfunnsforskning.

LEGE: Anne Spurkeland (1133 oppslag). Boblere: Finn Skårderud (906 oppslag), Henrik Vogt (208 oppslag) Foto: Terje Pedersen / NTB

At han seiler opp som overkonge, overrasker ikke Aardal:

– Det er ganske enkelt: Jeg er valgforsker og kommenterer mange meningsmålinger – det kan komme opp i ti stykker i måneden. Valgforskning er et tema som mediene er veldig opptatt av. Interessen har sine bølgetopper knyttet til valgår – og det er annethvert år.

Aardal beskriver et oppblåst bilde:

– Jeg har selv har fulgt med og oppdaget referanser i medier som jeg ikke har hatt kontakt med. Et problem med å se på antall treff og siteringer, er at en kronikk eller et større intervju teller like mye som en halv setning som kommenterer en meningsmåling.

Hvis det blir innført formidlingspoeng, slik Kierulf-utvalget foreslår: Bør siteringene dine telles med?

– Nei. Absolutt ikke! Å føre opp alle siteringer ville vært den reine galskap, sier Aardal.

– Da er man ved kjernen av problemet. Hvordan i alle dager skal man telle og måle formidling? Det kan ikke være basert på antall oppslag og siteringer i mediene. I hvert fall ikke på den type opptelling som dere har gjort.

Ber ikke om sitatsjekk

– Klassekampen er en av de avisene som ringer meg aller sjeldnest. Det er et kvalitetsstempel, sier Trond Blindheim.

Omdømmeeksperten omtaler seg selv som en «veldig tabloid akademiker». I dag jobber han som dosent i markedskommunikasjon ved Høgskolen Kristiania.

– Mediene har en annen dramaturgi enn evidensbaserte bøker og artikler. Det er ikke stedet for å finformulere, skrive om og men. Journalister vil ikke ha den type betraktninger. Man er nødt til å tilpasse seg hvis man skal inn i medielandskapet.

Medietekket tilskriver han flere års fartstid som reklameforfatter. Da levde han av spissformuleringer – én av to egenskaper journalister er på utkikk etter, sier Blindheim.

– I tillegg til ikke å være veldig forfengelig om det kommer skeivt ut. Jeg ber sjelden om sitatsjekk, sier han.

– Noen akademikere, som tar seg selv litt høytidelig, liker ikke den formen – jeg har veldig sansen.

Ikke sjelden henviser han til andre akademikere som har doktorert over et aktuelt tema. Mange journalister ringer tilbake like etterpå.

– Akademikeren de ringte, hadde på seg både bukseseler og belte – tok forbehold eller følte ikke at han behersker mediene. Dermed får ikke journalistene ingressen de er ute etter.

JURIST: Cecilie Hellestveit (1548 oppslag). Boblere: Anine Kierulf (1479 oppslag), Hans Petter Graver (858 oppslag)

– Hva synes du om kollegaer som rynker på nesa når andre stikker den fram?

– Det er en akademisk beskjedenhet jeg ikke synes noe om, slår Blindheim fast.

Tordenskiolds soldater

– Jeg har aldri hatt som bevisst strategi å bli talsperson i mediene, sier biologiprofessor Dag O. Hessen da han får presentert Klassekampens liste – der han figurerer som suveren «riksbiolog».

– Det blir fort Tordenskiolds soldater. De samme navnene dukker opp overalt.

Det er det en grunn til:

FILOSOF: Arne Johan Vetlesen (1365 oppslag). Boblere: Henrik Syse (462 oppslag), Lars Fr. H. Svendsen (249 oppslag)

– Vi seniorer har vært i gamet i noen år og fått tykk hud. Jeg var mer engstelig for å uttale meg som ung forsker, sier Hessen.

– Det er helt avgjørende å ha en solid faglig ballast – ellers kan man bli beskyldt for å være en dilettant som synser i øst og vest.

Han er opptatt av ikke å ri sine egne kjepphester.

– Hvis jeg blir spurt om noe som omhandler klima og biologisk mangfold, svarer jeg noe de fleste biologer trolig ville svart, ting det er faglig enighet om.

– Du gjengir konsensus?

Jeg tar utgangspunkt i den faglige statusen.

ØKONOM: Steinar Holden (995 oppslag). Boblere: Kalle Moene (824 oppslag), Ola Grytten (495 oppslag)

– Så du forvalter et ansvar på vegne av biologifaget?

– Ja. Men jeg prøver å skille mellom når jeg blir spurt personlig – om hva Dag O. Hessen mener – og hva jeg mener som biolog.

– Du, Thomas Hylland Eriksen og Arne Johan Vetlesen – aspirerer dere mot å være litt «big think-intellectuals» – å trekke de store linjene?

– Vi er flinke til å se det store bildet, tror jeg. Vi er alle generalister som er interessert i å se fagfeltet vårt i en større samfunnsmessig sammenheng. Det er en stor fordel ikke å svare for snevert.

– Gjelder det å være spesialist i akademia og generalist utenom?

– Det kan du si. Artiklene jeg skriver i akademisk sammenheng, er skrevet for et veldig spesifikt publikum.

– Prøver å få inn noe vittig

Janne Haaland Matlary, den norske statsviteren som har nest-mest medieomtale, guider franskmenn rundt i Mandal om dagen.

Hun tar seg tid til å fortelle Klassekampen at hun er opplært i den gode formulering.

– Jeg har skrevet avisartikler for lokalpressa siden tenårene.

Som ung journalist fikk hun et forbilde i Fædrelandsvennen: sjefredaktør Johannes Seland.

– Han dyrket en britisk-liberal wit-tradisjon med understatements. En god formulering er ofte en vittig formulering, lærte jeg.

BIOLOG: Dag O. Hessen (1229 oppslag). Boblere: Kristian Gundersen (632 oppslag), Anne Sverdrup-Thygeson (480 oppslag)

Det har hun i mente når hun uttaler seg til mediene:

– Jeg prøver alltid å få inn noe som er litt vittig og underfundig.

Matlary tror imidlertid at journalistene ringer henne på grunn av solid fagkompetanse – og ikke som en kilde til underholdning.

– Du må kunne formulere deg godt på en enkel måte. Hvis du kan noe komplisert, har du forutsetninger for å formidle det en klar og forståelig måte, sier Matlary.

Følte seg som sentralbord

En akademiker som rundhåndet har plukket opp telefonen det siste halve århundret, er sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen. Da han får lese Klassekampens liste, utstøter han et akk:

MARKEDSFØRINGSEKSPERT: Trond Blindheim (1337 oppslag). Bobler: Karl Fredrik Tangen (408 oppslag)

– Å, huff da. Dette ville vært veldig mye verre for 20 eller 30 år siden. Jeg har prøvd å begrense meg, sier han.

– Det har vært litt stillere de siste årene. En periode tenkte jeg at jeg var et sentralbord for journalister.

Hvem som plukker opp røret, har noe med høflighet å gjøre, forteller han – de som svarer journalistene, føler seg ofte kallet til et samfunnsoppdrag.

– Det er skattebetalere som betaler lønna vår – de pengene skal ikke gå til å drifte en romsonde som sendes ut i verdensrommet uten å melde hjem om forskningen sin.

– Nok en vittig formulering – mon tro om det er årsaken til at så mange ringer deg?

– Om jeg er morsom – det er i så fall ufrivillig. Dette har noe med personlighet å gjøre. Det er ikke alt man kan bestille, sier Eriksen.

SOSIOLOG: Willy Pedersen (721 oppslag). Boblere: Grete Brochmann (455 oppslag), Aksel Tjora (322 oppslag)

– Den britiske filosof Isaiah Berlin beskrev to typer intellektuelle: reven og pinnsvinet. Reven løper rundt og snuser. Pinnsvinet kan én stor ting.

Selv regner han seg som et pinnsvin i sommer – fordypet i bokskriving om reduksjonen av kulturelt og biologisk mangfold. Når det kommer til mangfold i mediene, har han ett råd:

– Få en litt lengre kildeliste – som også kan snus opp ned.

Inkarnerer sine fag

– Thomas Hylland Eriksen har vært sosialantropologi de siste førti årene. Biologi er et stort fag. Lenge var Dag O. Hessen biologi. Nå har Anne Sverdrup-Thygeson kommet på banen. Nå er de to, sier filosofiprofessor Arne Johan Vetlesen.

SOSIALANTROPOLOG: Thomas Hylland Eriksen (1128 oppslag)

Selv om han er bedre kjent for de lange tanker enn for tabloide spissformuleringer, er han likevel Norges mest siterte nålevende filosof.

– Da jeg begynte å studere filosofi for rundt 40 år siden, likte lærerne å si at de var generalister. De var sitt ansvar bevisst og henvendte seg til alle som studerte, uansett hvilket fag de skulle ha videre.

Spesielt etter 22. juli fikk han mange henvendelser under stikkordet ondskap.

– Jeg assosieres ellers med noen temaer som ikke alltid er blant de hotteste, men som har en vedvarende interesse, sier han.

I årenes løp har han spurt filosofikollegaer om hvorfor de ikke melder seg på den offentlige debatten – «slik at det ikke bare er oss gjengangere som rullerer»:

– Jeg har kollegaer som nær sagt aldri ytrer seg offentlig. Det synes jeg er veldig rart, når man har opparbeidet seg den type kompetanse på et forhåpentligvis samfunnsrelevant tema.

Mannstung liste

– Dette er alle sterke forskere som har en høy publiseringsrekke i gode kanaler, sier sosiolog Willy Pedersen.

MEDIEVITER: Paul Bjerke (343 oppslag). Boblere: Sigurd Allern (285 oppslag), Gunn Enli (215 oppslag)

Ingen norske sosiologer har mer medieomtale enn ham. Da er altså kjendissosiologer som Kjetil Rolness og Harald Eia – som ikke jobber i akademia – utelatt.

– Det er ikke sånn at noen er gode i mediene og svake faglig. Hvis du ikke er faglig uomtvistelig sterk, har du et problem med å overleve i offentligheten, sier Pedersen.

– Nøkkelen er å ha en høy faglig standing og samtidig ta sjansen på å ytre seg også om kontroversielle tema. Hvis ikke kan man få harde faglige sanksjoner.

Han påpeker at nesten alle på Klassekampens liste er menn i 50–60-årene.

– Det er all grunn til å tro at dette vil endre seg i takt med at stadig flere kvinner går inn i akademia.

Man skal ikke ta lett på å bli en rikssynser:

– Jeg advarer mine doktorgradsstudenter mot å synse i mediene. Det er klokt å ligge litt lavt de første årene.

Pedersen sier det er helt avgjørende å være orientert i medielandskapet.

– Det er helt avgjørende. Forskerne på denne lista følger nøye med og vet hva som foregår. Ta en utenlandsk nyansatt ved et norsk universitet, som stort sett har drevet med en liten grøft i filosofien: Hun kan ha vansker med å orientere seg i det offentlige ordskiftet. Hva er forskjellen på Nettavisen, Morgenbladet og VG? Hvordan fungerer det, hvordan formulerer man seg til de ulike avisene?

– På lista finner vi en overvekt av seniorer, som du sier. Hva med de yngre – bryr de seg?

– La meg ta et eksempel: Jeg har skrevet mye i avisene, deltatt ofte i «Dagsnytt 18». For tjue år siden var det flere studenter som hadde fått det med seg. Den tendensen forsvant for ti år siden.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production