Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Det er på høy tid at Norah Lange anerkjennes som den ekstraordinære forfatteren hun var, skriver Mirko Stopar.

En oversett voyeur

HAVFRUEN: Norah Lange skrev den delvis selvbiografiske romanen «45 dager og 30 sjømenn», om reisen fra Argentina til Norge på et lasteskip. Her er hun – som havfrue – ved utgivelsen av boka i 1933. FOTO: UKJENT, STORE NORSKE LEKSIKON

Det er vanskelig å tro at den argentinsk-norske forfatteren Norah Lange (1905–1972) fortsatt er så godt som ukjent i Norge. Denne uken er det 50 år siden hun døde. Bare én av bøkene hennes, «Cuadernos de infancia», hennes mest kanoniske verk, er oversatt til norsk («Notatbok frå ein barndom»). Og hvis hun blir sitert eller navngitt i Norge, er det vanligvis av grunner som har mer å gjøre med rollen Lange inntok som muse i det argentinske litterære livet, i skyggen av store menn, enn det har å gjøre med forfatterskapet hennes. La oss ta en titt på disse grunnene, så vi kan bli kvitt dem en gang for alle.