Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Ukeblad og magasiner betaler ikke for skjønnlitterære tekster. Dypt problematisk, mener forfatterorganisasjon:

Får ikke lønn for strevet

OPPGITT: Ukebladet Kamille tilbød ikke forfatter og skuespiller Gine Cornelia Pedersen honorar da spurte om de kunne få trykke en av novellene hennes. – Jeg ser ingen grunn til at jeg ikke skal få betalt.

Kamille ville trykke forfatter Gine Cornelia Pedersens novelle. Da hun etterspurte honorar, betakket ukebladet seg.

– Jeg reagerer på at de tenker at vi forfattere blir glade bare noen trykker tekstene våre. Det virker som om det å skrive skjønnlitteratur ikke anses som en jobb.

Det sier forfatter og skuespiller Gine Cornelia Pedersen.

I juni fikk hun en henvendelse fra ukebladet Kamille, som ønsket å trykke novella «En prøvelse for Reidunn Østby» fra Pedersens siste bok «Åtte».

Ifølge Pedersen ble hun også tilbudt et mindre intervju i ukebladet.

Hva Kamille skulle betale Pedersen for at de trykket teksten, ble ikke nevnt. Pedersen etterspurte derfor et honorar.

Uten ytterligere forklaring fikk hun beskjed om at det måtte ha oppstått en misforståelse. Kamille lot dermed være å trykke novellen og utførte heller ikke intervjuet.

Klassekampen har sett e-post- og meldingsutvekslingen mellom Pedersen og Kamille.

– Mange gråsoner

Som forfatter og skuespiller er ikke dette første gang Pedersen blir spurt om gratisbidrag. Hun har takket ja når litterære og ideelle tidsskrifter har spurt.

– Det finnes mange gråsoner i feltet, men jeg synes såpass bemidlede aktører bør vise et minstemål av profesjonalitet og ryddighet når de spør om å bruke åndsverkene til folk, sier Pedersen.

Kamille har et opplag på 30.490 i 2021, ifølge eierkonsernet Egmont.

Pedersen reagerer også på at det ikke blir skrevet en kontrakt når ukebladet trykker åndsverk.

– Jeg vil vokte tekstene mine slik at de ikke blir utnyttet kommersielt.

Det ville vært lettere for henne å si ja til Kamille om de hadde vært ryddigere, ved å opplyse om honorar og kontrakt, tror Pedersen.

– Det er jo et åndsverk

Pedersens erfaring er ikke unik. Det bekrefter Ingvild Christine Herzog, daglig leder i Norsk Forfattersentrum.

– Tanken er vel at dette skal medføre salg og forfatterskapsbygging. Men jeg kan ikke forstå hvordan bladet kan forsvare å ikke honorere, det er jo et åndsverk, sier Herzog til Klassekampen.

«Jeg reagerer på at de tenker at vi forfattere blir glade bare noen trykker tekstene våre»

GINE CORNELIA PEDERSEN, FORFATTER

– Ukebladene honorer jo journalistene sine for stoffet. Hvorfor ikke forfatterne som bidrar med en novelle?

Herzog har forståelse for at noen forfattere sier ja for å få økt oppmerksomhet.

– Tara og Kamille er begge blader som leses av potensielle kunder. Man vil nødig gjøre seg uvenner med dem, sier Herzog, som mener praksisen er dypt problematisk og at den viser «fullstendig mangel på forståelse» for at det kan ligge flere arbeidsår bak verkene de trykker utdrag fra.

Verre for unge forfattere

Heller ikke forfatter Tania Kjeldset fikk tilbud om honorar da magasinet Tara i 2020 ville trykke en av novellene fra Kjeldsets novellesamling «Halloween».

Tara eies av Bonnier.

– Jeg ble glad for henvendelsen og tok det som en selvfølge at jeg ville bli tilbudt honorar. Det viste seg at honoraret var reklamen dette ville generere, sier Kjeldset.

Hun takket nei til magasinet, men sier det ikke var en lett avgjørelse.

– Honoraret ville ikke vært høyt, men det er en prinsippsak at jeg skal ha betalt for arbeidet mitt, sier Kjeldset.

Gine Cornelia Pedersen frykter at debutanter unngår å kreve honorar i frykt for å være til bry.

– Da jeg var debutant, hadde jeg heller ikke turt å si noe på det.

Pedersen ser ingen grunn til at hun ikke skulle fått betalt, når Kamilles egne skribenter får lønn.

– Novellene er mange siders innhold. Er dette i så fall en praksis de fører overfor journalistene sine også? Det ville jo vært dobbelt problematisk.

Vanlig praksis

Redaksjonssjef Agneta Soleim i Kamille sier at det hittil har vært uproblematisk å trykke noveller uten å honorere forfatterne. De har bare gjort dette i sommer.

– Dette er ikke tradisjonelt kjøp og salg av innhold, men en del av promoteringen fra forlagene, sier Soleim til Klassekampen.

Hun forteller at de hadde mange tekster å velge mellom, og til slutt valgte ikke å publisere Gine Cornelia Pedersens novelle.

– Hadde vi absolutt ønsket å publisere den, og hun hadde ønsket honorar, så ville vi selvsagt blitt enige om pris.

Etter at Soleim har sitatsjekket disse uttalelsene, ber hun om at de blir erstattet med dette sitatet:

«Vi betaler selvsagt honorarer for innhold vi publiserer etter avtale med leverandører, det vil si fotografer og journalister – eller forfattere – som i dette tilfellet. Dialogen med forlaget i dette tilfellet handlet om at forlaget ville gi oss utdrag for publisering vederlagsfritt, som en del av forlagets promotering av bøker. Da det ikke var aktuelt i dette tilfellet valgte vi å ikke publisere novellen.»

Også magasinet Tara vedgår at de vanligvis ikke betaler for noveller. Sjefredaktør Torunn Pettersen mener det er en ordning alle parter tjener på.

– Honorering er alltid hovedregelen. Dette ser vi på som et litt annet opplegg, sier Pettersen.

Hun sier de fleste forfatterne takker ja til publisering uten å etterspørre betaling.

Jeg vil understreke at vi har opplevd dette som uproblematisk. Vi har ingen interesse av å misbruke stoff heller.

Pettersen har forståelse for forfatter Tania Kjeldsets ønske om honorar.

– Det kan være at vi bør ta dette opp til vurdering igjen. Honorarene er jo ikke veldig kostbare, sier Pettersen.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production