Den styrer livene våre og har gjort det i milliarder av år. Den styrer historien og økonomien. Den påvirker politikken, og i dag ser vi at den også påvirker krig og fred i verden. Men vi aner ikke hva energi er – vi kan ikke gi noen god beskrivelse av dette mest grunnleggende fenomenet i verden.

Vi snakker om energi og later som om vi forstår det. Men som en av vitenskapens skarpeste hjerner Richard Feynman skrev i boka «Lectures on Physics» fra 1963:

«Det er viktig å være klar over at i fysikken i dag har vi ingen kunnskap om hva energi er … Det er riktignok formler for å beregne numeriske kvantiteter av den. Men det er en abstrakt ting i den forstand at det ikke sier noe om mekanismene eller årsakene til de forskjellige formlene.»

Sløst bort og tatt for gitt

Energi opptrer i mange former – som varme, elastisk energi, elektrisk energi, potensiell energi og så videre. Selv om vi bruker ordet «energi» om alt dette, kan vi imidlertid ikke omsette disse ulike formene til noe enhetlig, noe vi kan forstå.

Det beskrives som «evnen til å utføre arbeid» og kan ofte måles i joule. Men hva det egentlig er, forblir abstrakt.

Verre er det at de fleste av oss vet lite om hva energien betyr for oss, og hvor prekær den egentlig er. En årsak er at vi vel hundre år har hatt mer enn nok av den og har kunnet ta den for gitt (og derfor sløst med den).

Det er først nå at den har begynt å bli et problem. Det skyldes at det både er blitt for mye av den (i hvert fall av effektene av den), og samtidig for lite av den, i visse sammenhenger – som når Europa plutselig mangler gass.

Utafor kroppen-opplevelse

I mesteparten av livets historie har energi vært noe sola har forsynt oss med. Den energien vi har trengt, har vi fått via mat, gjennom energiomsetningen i fordøyelsen.

For vel en million år siden, skjedde det noe nytt: En apeart begynte å bruke ild på bevisste måter til å tilberede mat, varme seg og skremme rovdyr. Dette var den første «ekstrasomatiske» måten å anvende energi på, utenfor ens egen kropp.

Det neste store steget var å bruke andre dyr til å gjøre arbeid for oss: til å pløye opp jord, til å transportere folk eller gods, og til andre gjøremål.

Disse måtene å bruke energi på gjorde det mulig for oss mennesker å utvide vår egen nisje, og gradvis «ta over» store områder av jorda. Men bortsett fra at dette gjorde at vi kunne bli stadig flere, holdt vi fremdeles energibruken «innenfor naturen».

Fram til 1700-tallet var all mekanisk energi utført av enten mennesker eller dyr, og nesten all termisk energi kom fra brenning av planter eller plantestoff som kumøkk – slik det ennå er i mange områder i verden.

Den store revolusjonen

På begynnelsen av 1600-tallet begynte noen øyboere i Europa å gjøre noe som skulle endre verden til det ukjennelige: De begynte å brenne fossile planterester som hadde ligget i jorda i millioner av år, og som inneholdt konsentrert energi.

«I mesteparten av livets historie har energi vært noe sola har forsynt oss med»

Dette kunne brukes til å skaffe varme, men også til å gjøre arbeid: drive pumper, maskiner, transportmidler og annet. Dette ble starten på den industrielle revolusjonen og dermed på den moderne verden.

Dette var noe som foregikk kun i Storbritannia fram til ut på 1800-tallet. Verden ellers var stort sett styrt av herskere som ville ha minst mulig forandring, og som først etter hvert, når de så hvilken enorm framgang dette ga Storbritannia, begynte å gjøre det samme – men ikke før Storbritannia hadde rukket å bli verdens økonomiske supermakt.

En ny verden tar til

Nøkkelen til den nye velstanden, først i Storbritannia og etter hvert i store deler av verden, var altså energien man kunne få ut av fossile drivstoffer.

Først kull, så olje. De første kommersielle oljefeltene ble åpnet i Russland og Nord-Amerika på 1850-tallet. Følgene var enorme. Kull og olje ble brukt til å gjøre arbeid innen mange virksomheter, som industri, landbruk og transport langt mer effektive og lønnsomme, men også til å skape nye produkter og tjenester.

Denne revolusjonen innen energiutnyttelse er det som framfor noe annet har skapt den verdenen vi kjenner i dag, der vi lever i hus av betong og stål, kjører i biler, tar fly og er omgitt av oljeskapte materialer, som plast.

Ikke minst har måten vi bruker krafta på gitt oss muligheten til storskala matproduksjon.

Mange munner å mette

For det er det moderne landbruket – og dermed matforsyningen – som har vært det viktigste produktet av denne energirevolusjonen.

I år 1800 var det rundt en milliard mennesker i verden, og mange av dem levde på sultegrensen. Den forbedrede tilgangen på energi har gjort det mulig å fø nesten åtte ganger så mange mennesker – og samtidig fø dem atskillig bedre enn i år 1800, ett år etter at pessimisten Thomas Malthus hadde dømt menneskeheten til en evig kamp mot sulten.

Det som har gjort dette mulig, er bruken av fossilt drivstoff i landbruksarbeid (pløying, planting, innhøsting og så videre) og til produksjonen av kunstgjødsel. Man regner med at uten kunstgjødsel (som selvsagt også har sine problematiske sider) hadde rundt halve jordas befolkning manglet mat.

Erstatte fossil energi?

Det er ingen tvil om at forbruket av fossil energi har medført store problemer, som økt utslipp av drivhusgasser og den påfølgende globale oppvarmingen.

Men uten fossil energi hadde vi fremdeles befunnet oss i «Malthus’ felle», med store sultproblemer.

Og som vi har sett i år: Det skal ikke store forstyrrelser i forsyningen til før det blir problemer for verdens bønder.

Det er ikke lett å erstatte den fossile energien til landbruksmaskinene eller til gjødselproduksjonen (ei heller til andre livsviktige formål), fordi per i dag finnes det ikke noen god erstatning.

Sol og vind er ustabile kilder. De tyske solpanelene, for eksempel, produserer elektrisitet kun 12 prosent av tiden, og det finnes ikke gode lagringsmuligheter. Tyskland får derfor, etter 20 år med Energiewende (utfasingen av atomkraft og omstillingen til et lavutslippssamfunn), fortsatt 78 prosent av sin energi fra fossile kilder, ned fra 84 prosent.

Det de derimot har klart, er å sette både sikkerhetspolitikken og verdens matforsyning i spill.