Med kaffe i koppen og en lys og lekker bolle på asjetten, setter jeg meg ned ved kafébordet sammen med en venninne. Livet har blitt krevende for mange i det siste, men nå tar vi en pause fra elendigheten og nyter øyeblikket. Frydefullt setter jeg tennene i bollen. Men allerede fra andre bit blir det et skikkelig kladdeføre der inne i gapet. Den halv-rå-stekte bollen klistrer seg til gane og tenner, og praten hakker seg til mens jeg strever med å ekspedere den deigete bollen ned, dit den skal. Jeg ser meg rundt og registrerer at også andre har kjøpt temmelig bleike bakverk.