Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Andreas Raknes i Bergen er oppgitt over forbrukerfiendtlige løsninger i markedet for fiber- og kabelnett:

Må dele nett med nabo

OPPGITT: For å få internett må Andreas Raknes dele naboens fibernett. En antenne i bokhylla og abonnement fra Riks-TV sørger for tilgang til tv.

Andreas Raknes får ikke kabel-tv til leiligheten, selv om han bor i Bergen sentrum. – Påstanden om at det er konkurranse i dette markedet, er reinspikka tull.

Liberaliseringen av telekommarkedet på 1990-tallet skulle gi forbrukervennlige vilkår og stimulere kommersielle aktører til å bygge ut breibåndsnett over hele landet.

Tjue år seinere har om lag 500.000 nordmenn fortsatt ikke fått tilbud om breibånd. Langt de fleste bor i grisgrendte strøk, men ikke alle. Andreas Raknes fikk tvert nei da han tok kontakt med sin lokale leverandør av kabel-tv fra Altibox, Bergen Fiber.

Etter flere undersøkelser fant han ut at det fantes et annet selskap som kunne legge inn fiber og internett til gården han bor i. Men haken var at dette selskapet, Eviny, bare leverte til bedriftskunder.

– Dermed ble løsningen at naboen min, som driver eget firma, fikk Eviny til å legge inn kabel og internett hjem til seg. Derfra har vi strukket kabler til de tre andre leilighetene i borettslaget. Vi må nå dele på hans internettabonnement.

I motsetning til Bergen Fiber kunne Eviny ikke levere tv-pakke fra Altibox.

– For å få tv i stua må jeg derfor bruke innendørs tv-antenne og abonnement på Riks-TV, forteller Raknes oppgitt.

Offentlig eierskap

Historien til Andreas Raknes illustrerer hvor vanskelig det er for vanlige forbrukere å orientere seg i bredbåndsmarkedet, mener Høyres mediepolitiske talsperson på Stortinget. Tage Pettersen.

Ved flere anledninger har Stortinget uttrykt bekymring for at utviklingen i det norske bredbåndsmarkedet har utviklet seg i feil retning, på bekostning av mediemangfold og forbrukerrettigheter.

At dette markedet domineres av bredbåndsselskaper som er kommunalt eid, er et paradoks, mener Pettersen.

– Jeg vil oppfordre lokalpolitikere i disse kommunene til å være mer bevisste makta og posisjonen de har som eiere, sier Tage Pettersen og legger til:

– Mange lokalpolitikere tror dessverre at disse selskapene bare produserer kraft og distribusjonsnett for strøm. De færreste er klar over at de også er store eiere av fibernett og tilhørende tjenester som tv.

– Staten bør overta

For den pensjonerte dataprogrammereren Andreas Raknes i Bergen er det også vanskelig å forstå hvorfor fibernettet ikke er åpent for alle, når det stort sett er kommuner og fylkeskommuner som er eiere.

Største eier i Bergen Fiber er Eviny AS, som igjen er eid av Statkraft (43 prosent) og Bergen kommune (38 prosent).

Den andre eieren i Bergen Fiber er Lyse, som også eier Altibox.

– Jeg ringte Bergen Fiber og spurte om jeg ikke kunne få Altibox levert fra dem. Dette er tross alt bare datapakker, det spiller ingen rolle hvilken kabel man sender det gjennom. Men også det viste seg å være umulig å få til, sier Raknes.

Han ble ikke mye klokere av svaret han fikk ved å ringe Nkom, det statlige tilsynsorganet for telekommarkedet.

– De sa at de ikke kunne gripe inn fordi det var snakk om en privatrettslig avtale, sier Raknes.

«Om vi forfølger samme logikk, skal vi da også lage parallelle nett for strøm, kloakk, vann og veier? For valgfrihetens skyld?»

ANDREAS RAKNES

– Det er ikke rart vi kunder blir forvirret. Dette markedet er preget av en organisering som er helt borti natta, og som koster samfunnet masse penger. Det ser ut som de konkurrerer på graving og ikke på gode løsninger for kundene, sier Raknes.

Administrerende direktør i Eviny Digital Erik Korvald sier at han forstår Raknes’ frustrasjon.

Han viser til aksjonæravtalene, som regulerer hvilke markeder hvert selskap kan operere i.

– Bergen Fiber leverer tjenester til privatmarkedet, mens Eviny Digital leverer tjenester til bedriftsmarkedet. TV-løsninger er ikke et produkt som etterspørres i bedriftsmarkedet, og vi har ikke det i vårt sortiment av tjenester, sier Korvald.

Blir skviset ut

Også i Trøndelag blir offentlig eide bredbåndsselskaper anklaget for samfunnsøkonomisk sløseri og konkurransefiendtlige metoder for å kapre kunder fra konkurrentene.

Over mange år har Vitnett, et lokalt bredbåndsselskap i Oppdal, investert 170 millioner kroner for å bygge ut fiberkabler til innbyggerne i Oppdal og Rennebu.

Daglig leder Stig Otto Strand er fortvilet over framferden til storebror NTE (Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk). Han hevder framgangsmåten til NTE i Trøndelag er den samme som for tilsvarende selskaper over hele landet: Først legger de nytt fibernett i samme grøft som lokale utbyggere har benyttet. Deretter dumper de prisene og lokker kundene over til seg. I neste omgang blir konkurrenten så økonomisk skadeskutt at den blir lagt ned eller kjøpt opp. Og når kampen omsider er vunnet, blir prisene skrudd opp igjen.

– NTE er offentlig eid. Skal skattebetalernes penger gå til å legge doble fiberkabler samtidig som de ber om offentlige midler for å legge fiber til de mange tusen kundene som ennå ikke har tilgang? spør Stig Otto Strand.

– Om vi forfølger samme logikk, skal vi da også lage parallelle nett for strøm, kloakk, vann og veier? For valgfrihetens skyld? spør Strand retorisk.

administrerende direktør i NTE Telekom Odd-Eirik Grøttheim er enig med Strand i at det «kan være uhensiktsmessig» å grave flere grøfter der det allerede finnes fiberbreibånd.

– Men det er ikke en god nok grunn til nekte folk muligheten til å få det fiberbredbåndet de har behov for. NTE tilbyr dobbelt så raskt fiberbreibånd som det Vitnett tilbyr. Er det riktig at fastboende og hytteeiere ikke skal få tilgang på det? spør Grøttheim.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production