Musikkmagasinet FOTO: CHARLOTTE FØRDE SKOMSØY

Anjas samtale

Anja Lauvdal er overalt i norsk jazz. Nå har hun laget bestillingsverk om – og med – en elv. Økokjærlighet, kaller hun det.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Intervju

FRIJAZZ-AKTIVISTEN

Elver, økologi og antirasisme: Kongsberg-aktuelle Anja Lauvdal kan veve det meste inn i musikken.

Frida Fliflet (tekst) og Charlotte Førde Skomsøy (foto)

VANNVERK: Bestillingsverket «If We Could Talk» handler om elven Numedalslågen. – Folk som ikke bryr seg om naturen, det er de som er på siden. De er jo nesten aktivister, sier Lauvdal. Charlotte Førde Skomsøy

– Jeg er her for å stresse dere ned, sier Anja Lauvdal.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Bakgrunn

Zorns rikholdighet

«I contain multitudes»: For mesterlige John Zorn er mangfold og motsetninger en sentral del av poenget.

Chris Monsen

VIRTUOSE ZORN: Kanskje en av jazzens aller mest kreative typer. Og det sier litt. Her i hjembyen New York, oktober 1990. FOTO: RITA BARROS/GETTY IMAGES Rita Barros

«I am large, I contain multitudes». Denne strofen – en av de mest kjente utdragene fra Walt Whitmans langdikt «Song of Myself» fra 1892 – kan sees på som en hyllest til det unike, men også universelle i mennesket. Det å være menneske betyr ikke at man skal måtte defineres ut fra én egenskap eller én karakteristikk alene. Denne delen av «Song of Myself» er snarere en lovsang til mennesket som mangfoldig, rikholdig, og full av motsetninger.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn