Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Stortingspolitikere danner brei front for å gjennomgå hvordan breibåndsmarkedet kan reguleres bedre:

Vil ta tilbake kontrollen

BEKLAGER: En halv million nordmenn har manglet tilgang til TV 2 siden april på grunn av en konflikt mellom sistnevnte og Altibox. Et flertall på Stortinget vil gi breibåndskunder mer valgfrihet. FOTO: HANNE MARIE LENTH SOLBØ

Stortinget støtter å utrede breibåndsmarkedet for å gi forbrukerne mer kontroll over tv-tilbudet. En ordning som likner på strømmarkedet, kan bli løsningen.

Ved flere anledninger det siste året har et flertall av partiene på Stortinget gitt klare advarsler. Konkurransesituasjonen i breibåndsmarkedet er en trussel mot mediemangfoldet og svekker forbrukernes rettigheter, mener de.

Som Klassekampen omtalte på fredag, ber Mediebedriftenes Landsforening (MBL) regjeringen vurdere om breibåndsmarkedet bør splittes opp mellom innholdstjenester og breibåndsnett.

Forslaget om en ny, offentlig utredning om breibåndsmarkedet får brei støtte på Stortinget.

– Stortingsflertallet har gitt klart uttrykk for at vi er nødt til å se på andre modeller, for dette markedet fungerer åpenbart ikke godt i dag, sier Tage Pettersen, mediepolitisk talsperson for Høyre på Stortinget.

Pettersen understreker at dersom det skulle ende med en todeling, som i strømmarkedet, vil det bli innført overgangsordninger for å sikre forutsigbarhet for bransjen.

Hvordan dette kan gjennomføres konkret, er et av spørsmålene som en utredning må gi svar på.

– Om det blir aktuelt å stille krav om å dele opp selskaper eller selge har vi ikke svar på i dag, sier Pettersen.

Bekymret for markedsmakt

Både kultur- og familiekomiteen og transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget har uttrykt bekymring for at forbrukerne har for liten frihet til å velge breibånds- og nettjenester fra ulike leverandører.

De to komiteene har i forbindelse med behandling av stortingssaker om digitale tjenester omtalt breibåndsselskapene som «portvoktere».

Politikerne frykter at selskaper som Telenor, Telia og Altibox får for stor makt til å bestemme hva kundene får tilgang til av programpakker, strømmetjenester og annet medieinnhold.

– Det vi blant annet er bekymret for, er såkalte innlåsingsmekanismer som disse selskapene benytter seg av, og som fører til at kundene i realiteten ikke har noe annet valg enn å kjøpe både breibåndstjenester og tv-innhold fra samme leverandør, sier Pettersen.

Mener det er på høy tid

Også Torstein Tvedt Solberg, Arbeiderpartiets mediepolitiske talsperson på Stortinget, støtter forslaget om en ny utredning.

– Tida er overmoden for å se på nye former for regulering av breibåndsmarkedet, sier han og fortsetter:

– Vi må lage noen nye spilleregler som forhindrer evigvarende innlåsingsmekanismer og gir forbrukerne større frihet til å kunne velge selv.

Bransjeorganisasjonen IKT-Norge har på sin side advart om at en tilsvarende modell for Norge vil føre til dårligere lønnsomhet for selskapene – og dermed bremse utbyggingen som gjenstår for å sikre tilgang til breibåndstjenester for hele landet.

Solberg viser til at de aller fleste i Norge i dag har tilgang til breibånd i en eller annen form.

– Fram til nå har hovedfokuset vært på å øke dekningsgraden. Men vi har vært litt for blinde for de negative sidene for mediemangfold og forbrukerrettigheter, sier han.

Også SV og Sp er positive

Stortingsrepresentant Margrethe Haarr (Sp) mener breibåndstilgang er blitt en like nødvendig del av samfunnets infrastruktur som strøm og andre fellestjenester.

Hun var saksordfører da regjeringens forslag til ny lov om digitale ytelser ble vedtatt av Stortinget i mai.

– Vi har ikke konkludert på hva slags løsning vi ønsker, men mener at vi bør utrede ulike tiltak som kan styrke forbrukerrettighetene, sier Haarr.

Også SVs mediepolitiske talsperson Kathy Lie vil ha en utredning. Som Altibox-kunde har hun selv fått erfare at det ikke er så enkelt å bytte til en konkurrent for å få TV 2 tilbake i stua – etter at kanalen forsvant i april, da partene ikke kom til enighet om en ny avtale. I så fall måtte hun tegnet et nytt abonnement på TV 2 Play og strømmet denne til tv-skjermen.

– TV 2 er en kommersiell allmennkringkaster som burde leveres uten ekstra kostnader. Da oppleves det som problematisk at man ikke har større valgfrihet, sier hun.

Vurderer nye tiltak i nettmarkedet

Statssekretær Gunn Karin Gjul (Ap) i Kommunal- og distriktsdepartementet understreker at regjeringen er opptatt av å legge til rette for god og velfungerende konkurranse i breibåndsmarkedet.

«Dette er viktig for å sikre forbrukere og virksomheter over hele landet valgfrihet og gode tjenester. Ikke minst er konkurranse viktig for mediemangfold og ytringsfrihet», skriver Gjul via departementets kommunikasjonsenhet i en e-post til Klassekampen.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har ansvaret for å legge til rette for konkurranse i breibåndsmarkedet gjennom såkalte markedsvedtak. Telenor, hvor staten er største eier, er i dag pålagt å åpne både fibernett og mobilnett for andre aktører.

Statssekretær Gjul skriver at Nkom allerede har igangsatt et arbeid med å vurdere om breibåndsmarkedene bør reguleres ytterligere. Blant annet kan det bli aktuelt med nye tiltak dersom det viser seg at enkelte aktører er blitt for dominerende.

I Norge er Telenor, Telia og Altibox de største tilbyderne av breibånd og tilhørende innholdstjenester.

«Ett mulig tiltak er å vurdere om det er grunnlag for å dele bredbåndsmarkedene i Norge opp i flere mindre regionalt avgrensede geografiske markeder. Dette kan føre til at flere tilbydere enn Telenor blir pålagt å åpne nettene sine for konkurrenter», skriver Gjul i e-posten.

Hun viser også til at den regjeringsoppnevnte Ytringsfrihetskommisjonen skal levere sin utredning i august.

«Her kan det komme viktige anbefalinger når det gjelder markedene for bredbånd og internettilgang», skriver Gjul.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production