USA og Vesten har ikke klart å knekke alliansen mellom Kina og Russland. I stedet forsikret Kinas president Xi Jinping at alliansen mellom de tidligere ideologiske fiendene har strategiske dimensjoner. Det handler slett ikke bare om økonomi, men om «suverenitet og sikkerhet», understreket Xi i sin videosamtale med Russlands president Vladimir Putin forrige onsdag. Kina er «villig til å tilby gjensidig støtte i spørsmål som angår kjerneinteresser,» sa han.

Samtidig har ordkrigen mellom USA og Kina tilspisset seg.

Washington innser at Beijing ikke kommer til å følge opp sanksjonene mot Russland eller bryte samarbeidet på andre områder.

«Kina er det eneste landet som både kan og vil omforme den internasjonale orden, og som i økende grad har økonomisk, diplomatisk, militær og teknologisk makt til å gjøre det», sa USAs utenriksminister Antony Blinken nylig – og beskrev derved i klartekst Kina som supermakt.

USAs verdensorden

USAs mål er «å begrense og undertrykke Kinas utvikling og opprettholde USAs hegemoni og makt,» kontret Wang Wenbin i utenriksdepartementet i Beijing.

Stormaktsrivalisering har igjen blitt mer framtredende i Russlands forklaring på krigen i Ukraina etter Den store fedrelandsdagen 9. mai.

En selvtilfreds Putin var nylig vert for St. Petersburg internasjonale økonomiske forum, det 25. av sitt slag, hvor den internasjonale deltakelsen var like betegnende som det vestlige fraværet. Tallene viser at Russland har tjent mer på energisalg enn hva krigen i Ukraina koster. Korttidsvirkningene av sanksjonene er knapt merkbare i det russiske statsregnskapet.

​Trekker mot Asia

USAs bekymringer vokser fordi verken India eller særlig mange land i Asia, Afrika og Latin-Amerika følger Vestens sanksjonslinje. Samtidig blir utsiktene stadig mørkere med tanke på resesjon i USA og Europa.

De økonomiske pilene peker østover, mot Asia. Kinas og Indias import av russisk råolje har økt fra under 40 til over 50 prosent av samlet eksport sjøveien, melder nyhetsbyrået Bloomberg. Det er først og fremst den indiske importen som har økt betydelig under krigsperioden, ifølge tankesmia Centre for Research on Enegry and Clean Air i Helsinki.

Det understreker at USAs geopolitiske mål med å bryte alliansen mellom Kina og Russland har slått feil. Det betyr også at Russland forsterker sin dreining mot Asia og bevisst bruker energipresset mot Europa for å skjerpe politiske og økonomiske motsetninger i håp om at de slår sprekker under den varslede resesjonen.

Pandemi-fall

Under koronapandemien falt direkte utenlandsinvesteringer kraftig, ifølge årsrapporten for 2020 fra FNs handelsorganisasjon Unctad. Fallet var kraftigst i det globale nord, på hele 69 prosent. Tallene for Europa er mørke, fra 344 milliarder dollar i 2019 til minus fire milliarder i 2020. Den største investeringstørka rammet Storbritannia og Italia med over 100 prosent nedgang, mens Tyskland står igjen med minus 61 prosent.

Kina fikk for første gang mer i direkte utenlandsinvesteringer (FDI) enn USA: 163 milliarder dollar i 2020 mot 134 milliarder for USA.

Investeringsbildet har ikke endret seg etter 2020, verken for USA og Europa eller Kina, selv om Unctad anslår nedgangen til mellom 5 og 10 prosent i 2021.

Kinas harde nedstengninger på grunn av covid-19 i Shanghai og Beijing har rammet økonomien, men det endrer verdensøkonomiens fortsatte vandring østover.

Vekst, eksport, forbruk

I begynnelsen av pandemien steg eksporten av kinesiske datamaskiner kraftig. I år har eksporten falt generelt over hele linja. Den vokste likevel med 3,9 prosent i april, den svakeste veksten siden juli 2020.

Mens covid-19 ennå blomstret i Shanghai, ble veksten i økonomien fortsatt anslått til 5,5 prosent, den laveste på 30 år, men med mulig nedgang i andre kvartal.

Utsiktene er «en ganske betydelig nedgang i eksportvolumet» gitt de rådende omstendighetene i verdenseksporten, mener Julian Evans-Pritchard, Kina-økonom i rådgivningsfirmaet Capital Economics. Han anslår overfor Financial Times at Kinas eksport sto for om lag halvparten av Kinas BNP-vekst på 18,3 prosent i første kvartal sammenliknet med tilsvarende kvartal i fjor.

Underveis har Xi oppnådd ett av målene for økonomien: å dreie mer over på kinesisk konsum på hjemmemarkedet.

Nedgangen i eksporten kan imidlertid sende hundretusenvis i eksportsektoren, som teller 80 millioner ansatte, ut i arbeidsløshet.

Kina forbereder seg

Den økonomiske veksten er fortsatt milevis foran prognosene for USA og EU. Men det er høyst usikkert om Kinas vekst vil bringe den globale økonomien ut av krisetider slik Beijings investeringspakker gjorde etter finanskrakket i 2008 og den påfølgende tunge økonomiske nedgangen i 2010.

Kina har blitt advart av USAs økonomiske krigføring gjennom sanksjoner på flere fronter. Nå truer Vestens sanksjonsregime det internasjonale finansieringssystemet Swift. Kinesiske økonomer har fått i oppgave å sikre kinesiske formuer som kan bli truet av USA.

Noen av dem er også opptatt av hvordan krigen i Ukraina vil påvirke Beijings planer om å utvide «silkeveiprosjektene» til Ukraina og EU. Det er et spørsmål om avveiing mellom den transsibirske korridoren gjennom Russland og eventuelt Nordøstpassasjen og korridorene gjennom Iran og Midtøsten til EU sørfra.

USA prøver dessuten å demme opp for Kina og handelsavtalen «Regional Comprehensive Economic Partnership» med sin nye sjøsatte versjon i atskillig mindre målestokk – Indo-Pacific Economic Framework.

Hva som skjer i kampen mot inflasjonen, utover en serie varslede rentehøyninger, er av mer kortsiktig betydning.

Langsiktig og sett fra globale forhold er det viktigere å følge med på hva som skjer med dollaren som global valuta, ikke minst med hensyn til USAs sanksjonspolitikk og verdensøkonomiens dreining mot Asia.

Dollarkursen har nå steget til sitt høyeste nivå siden 2002. Det har ført til milliardtap for amerikanske selskap og øker gjeldsbyrden til en rekke land, samtidig med at veksten synker og inflasjonen er på sitt høyeste i USA på 40 år.

Dette vil bidra til å skjerpe tonen mellom USA og Kina – og vil bli hørbart på det kommende Nato-toppmøtet i Madrid.