I sitt syttiende år, og sitt førtiende som forfatter, avslutter Ole Robert Sunde sin trilogi med sørgeromaner etter konas død med «Langsom marmor». Hovedtema for trilogien er tapserfaringen, minnearbeidet, og de dødes etterglød i en verden som syder av betydningsbærende bevegelser og gjenstander. Langsomt størkner sorgen – eller blir til å leve med – selv for den som finner seg til rette i den og er redd for å gi den opp, i frykt for hva som da blir igjen av den tapte, eller verre, hva som da er igjen av den etterlatte – enkemannen.