Jeg er enig med Finn Olstad (14. juni) i at «ideologidrevne historieperspektiver» kan blokkere for viktige innsikter i historiens kompleksitet. Olstad har selv levert viktige bidrag til en mer nyansert forståelse av mellomkrigstidas mange ideologidrevne aktører, og vist hvordan andre forhold enn tanker og ideer var styrende for deres handlinger. Noe liknende gjør seg gjeldende også for fascister, enten det er 1920-årenes radikale høyreaktivister eller 2020-årenes ytterliggående alt-right-aktivister vi snakker om. På den annen side er det få ideologier som er så handlingsdrevne som fascismen, med en så tett forbindelse mellom mål og midler (som vold, revansjisme, rå makt og overmenneske-myter). Handlingene deres, og resultatet av dem, er umulige å få grep om uten å forstå ideologien.