Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Anmeldelse

Alders blekning

Miniatyr: Nobelprisvinneren Louise Glücks nye diktsamling virker ikke like god som de to tidligere bøkene på norsk.

VINTER: Louise Glücks dikt beveger seg nær plantenes verden, også i «Vinteroppskrifter fra kollektivet». FOTO: DANIEL EBERSOLE, TT/NTB Daniel Ebersole

Louise Glück

Vinteroppskrifter fra kollektivet

Dikt

Gjendiktet av Ingvild Burkey

Forlaget Oktober 2022, 56 sider

Louise Glücks nyeste diktsamling framstår ikke like sterk som reisen til underverdenen i «Averno» (2006). Boka var den første av hennes bøker som kom på norsk, i Per Pettersons gjendiktning fra 2017. Årets gjendiktning, ved Ingvild Burkey, gir også et blekere inntrykk enn den forrige, «Vill iris» (1992), som kom på norsk i fjor, også ved Burkey, med et mangfold av stemmer omkring blomster i en hage. «Vinteroppskrifter fra kollektivet» ble utgitt på engelsk så seint som i 2021, året etter at Glück fikk Nobelprisen. Dermed har det gått tretti år siden hun utga «Vill iris». Den nye boka består riktignok også av flere stemmer, ikke fra planter, men fra mennesker, ofte med aldringens kjennetegn. Tittelen antyder en kald årstid, tekstene er mer innadvendte. Likevel er diktene vel verdt å lese.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen