Skald: Jón Kalman Stefánsson er ikke redd for å skrive om havet, døden og kjærligheten – og det å være menneske.
Mímir Kristjánsson
LIVSBLOD: Oversettelser er viktig for alle språk, for islandsk er det et spørsmål om liv eller død, sier Jón Kalman Stefánsson. FOTO: TOM HENNING BRATLIE Foto: Tom Henning Bratlie
Våren 1979 slutter Jón Kalman Stefánsson på skolen for å jobbe. Han er 16 år gammel, og før året er omme, har han jobbet både som murer, messegutt og på slakteri. Deretter begynner han på fiskemottak, jobber med klippfisk og tørrfisk for det meste.
VINTER: Louise Glücks dikt beveger seg nær plantenes verden, også i «Vinteroppskrifter fra kollektivet». FOTO: DANIEL EBERSOLE, TT/NTB Daniel Ebersole
Louise Glück
Vinteroppskrifter fra kollektivet
Dikt
Gjendiktet av Ingvild Burkey
Forlaget Oktober 2022, 56 sider
Louise Glücks nyeste diktsamling framstår ikke like sterk som reisen til underverdenen i «Averno» (2006). Boka var den første av hennes bøker som kom på norsk, i Per Pettersons gjendiktning fra 2017. Årets gjendiktning, ved Ingvild Burkey, gir også et blekere inntrykk enn den forrige, «Vill iris» (1992), som kom på norsk i fjor, også ved Burkey, med et mangfold av stemmer omkring blomster i en hage. «Vinteroppskrifter fra kollektivet» ble utgitt på engelsk så seint som i 2021, året etter at Glück fikk Nobelprisen. Dermed har det gått tretti år siden hun utga «Vill iris». Den nye boka består riktignok også av flere stemmer, ikke fra planter, men fra mennesker, ofte med aldringens kjennetegn. Tittelen antyder en kald årstid, tekstene er mer innadvendte. Likevel er diktene vel verdt å lese.
Festival: I Norge får debutantene skralt med oppmerksomhet, i Tyskland løftes det flerstemmige, unge Europa fram.
Henrik Keyser Pedersen
Kiel – «Velkommen til Kiel! Vi bygger de mest moderne ubåtene for Norge og Tyskland». Teksten som er skrevet på en gigantisk reklamevegg i havneinnløpet og best leses fra soldekket på Oslo-båten, er nok tenkt som en påminnelse om en ofte oversett militær forbrødring mellom våre to land, men tanken vandrer uvilkårlig videre til krigen i Ukraina. Og vi kommer ikke utenom krigen – heller ikke i denne reportasjen. Jeg er i Tysklands nordligste storby, den tyske marinens hjemby og en port til verden. Cruiseskip pakket med tyske pensjonister pløyer seg daglig inn og ut av Kielfjorden. Men i byens litteraturhus er det unge og håpefulle forfattere på vei ut i verden som står i sentrum.