Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Viten

Uenighetsfellesskapet

Det er en dyp sammenheng mellom vitenskapelig metode og etableringen av demokratiske institusjoner.

DEMOKRATI UNDER PRESS: En renneløkke på en «liksom-galge» foran kongressbygningen i Washington DC 6. januar 2021, da huset ble stormet Trump-supportere. FOTO: ANDREW CABALLERO-REYNOLDS, AFP/NTB ANDREW CABALLERO-REYNOLDS

Demokratiet sliter. Fram til tusenårsskiftet så alt bra ut: Muren var falt, Sovjetunionen oppløst, og diktatorer en utdøende rase. Men så snudde det: Landene i Midtøsten ble ikke demokratiske selv om diktatorene falt, og Kina viste ingen tegn til å løsne grepet. Til og med de vestlige demokratiene begynte å vise svakhetstegn, selv det moderne demokratiets ledestjerne, USA, begynte å skrante: Polariseringen ble mer og mer merkbar, og gjorde det vanskelig å få gjennom viktige reformer. Til og med på universitetene ble folk redde for å si sin mening – du kunne jo miste jobben om du sa noe feil. Også her i Norge har vi sett de samme tendensene. Universitetslærere blir sanksjonerte for å komme med frimodige ytringer, studenter som ikke følger flokken, blir møtt med svertekampanjer fra medstudenter.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?