Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Forsøker Aftenposten å omskrive historien om fryktkulturen i Utdanningsetaten i Oslo?

Kuppforsøkhistorien

KAMP OM ETTER­ORDET: Daværende skolebyråd Inga Marte Thorkildsen, fungerende skoledirektør Kari Andreassen og tidligere skoledirektør Astrid Søgnen i høring i bystyret i 2019. 8 © FOTO: HEIKO JUNGE, NTB

På fireårsdagenfor Den felles markering for lærernes ytringsfrihet foran Stortinget forsøkte Kristin Clemet 22. mai å lage en gullalderfortelling om Søgnen-regimet i Aftenposten. Hva skjedde egentlig i årene Astrid Søgnen var skoledirektør i Oslo, spurte Clemet. Men i sitt innlegg utelater hun det viktigste kjennetegnet på Oslo-skolen under Søgnen: Fryktkulturen og kontrollregimet nevnes ikke med ett ord. Nevnt ble heller ikke det spektakulære kuppforsøket fra direktørene i Utdanningsetaten mot den folkevalgte skolebyråden. Jeg skrev derfor et svar til Clemet om dette. Men Aftenposten ga meg ikke lov til å skrive om avsløringer Dagsavisen gjorde, som jeg skal komme tilbake til. Derfor trakk jeg teksten min, og Clemet fikk aldri svar.

Dette er ikke en enkeltstående hendelse. Det er nok et forsøk på å skrive fryktkulturen ut av historien om Søgnen-regimet. I mars 2018 fortalte jeg om negative følger av «fritt skolevalg» i Oslo-skolen og utløste det som er blitt hetende Malkenes-saken. 22. mai 2018 ble det så holdt høring på Rådhuset om ytringsfrihet i Oslo-skolen. Der leste Søgnen høyt fra min personalmappe, noe som skapte sterke reaksjoner. To dager senere gikk to tidligere toppdirektører til Dagsavisen med en bunke dokumenter om varselet fra 2014 om fryktkultur under Søgnen. Varselet beskrev direktørens lederstil som autoritær, uforutsigbar, detaljstyrende og instruerende med stort kontrollbehov (Dagsavisen 12. juni 2018). Fryktkulturen i toppledergruppen var beskrevet som splitt og hersk; varselet sa at i møtene ble andre direktører krenket og trakassert, at flere sluttet på grunn av lederstilen til direktøren, og at Søgnen ga opptil tolv lønnstrinn for å belønne lojalitet. Varslerne fortalte at varselet ble lagt bort, og at ansvarlig skolebyråd Anniken Hauglie ikke tok affære (Dagsavisen 13. juni og 26. september 2018). Varslerne opplevde i stedet det de kalte en heksejakt.

Etter at varselet ble publisert i Dagsavisen, uttalte professor Stig Berge-Mathisen at dette burde vært gransket den gang, og det måtte bli det nå (Dagsavisen 16. juni 2018). Skolebyråd Thorkildsen ba derfor om en gjennomgang av arbeidsmiljøet i Utdanningsetaten. Direktørene foreslo at de selv skulle utføre undersøkelsen, og at den bare skulle gjelde toppledergruppen. De fikk nei. Det førte til en løpende e-postutveksling mellom toppledergruppen, Søgnen og kommunaldirektøren, der direktørene motsatte seg undersøkelsen.

Dette pågikk helt til 6. september, da Søgnen fikk beskjed av kommunaldirektøren om at hun ikke lenger var ønsket som utdanningsdirektør ved fylte 67 år. Dagen etter ba hun Raymond Johansen om likevel å få fortsette som direktør. Hun fikk nei. Samme kveld sendte toppdirektørene inn et varsel til varslingsmottaket, til mediene og til deler av den politiske opposisjonen.

Varselet ble først slått opp på førstesiden av Aftenposten med overskriften: «Det rettes skarp og omfattende kritikk» mot skolebyråden (11. september 2018). I varselet fremstilte direktørene skolebyråden som en irrasjonell, følelsesstyrt kvinne som hadde brutt innkjøpsreglementet ved å gi fordeler til sin tidligere arbeidsgiver.

I ukene som fulgte var opposisjonen svært aktive i mediene med anklager mot skolebyråden. Innholdet var hentet fra varselet, og byråden ble bedt av Høyre om å tre til side. Byråden ble to ganger varslet på av direktørene for gjengjeldelse og dermed kneblet. Samtidig gikk både Kristin Clemet og Anniken Hauglie ut i mediene med krav om at varselet måtte tas på alvor. Aftenposten skrev på lederplass at konflikten krevde full gjennomgang, og de publiserte kronikken «Søgnen, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør» (24. september 2018).

«Sannheten kan hele tiden veltes av en påstand eller innvending.»

VG, Klassekampen og Dagsavisen forsto varselet som del av en maktkamp og bedrev kritisk journalistikk som tilbakeviste innholdet i varselet og dokumenterte maktkampen, som at direktørene også hadde truet forrige byråd, Tone Tellevik Dahl, med varsel.

Uten å ha publisert noe selv påstår Aftenposten nå at Dagsavisens avsløringer fra 2018 og 2019 inneholder faktiske feil, og at jeg derfor ikke har belegg for å skrive om det neste som skjedde, at «mest oppsikt vakte Dagsavisens avsløring om at direktørene hadde trikset med budsjettet for å forsøke å felle byråden». (Jeg viste her blant annet til Dagsavisen 4. oktober 2018 og 1. april 2019)

Som mangeårig historielærer vet jeg hvor skjør den faktiske sannhet er. Den kan hele tiden veltes av en påstand eller en innvending. Jeg har derfor lært elevene mine at det vanligste angrepspunktet mot den faktiske sannhet er å redusere den til en mening som kan utfordres, omtolkes eller isoleres fra sin kontekst.

Det er selvsagt mulig å finne kilder som understøtter Aftenpostens påstand. Men nye kilder må sees sammen med Dagsavisens grundige journalistikk: tidslinjen som presenteres, dokumenter, innsyn og konteksten for handlingene. Vurderingen av kildene og kildematerialets kvalitet og relevans avgjøres av troverdighet, objektivitet, nøyaktighet og egnethet; det lærte jeg mine historieelever. For å gjøre slike vurderinger må kildene være tilgjengelige. Det er de ikke. Jeg har derfor oppfordret Aftenposten til å oppgi kilder og kildemateriale, eller å publisere en sak. Det vil de ikke. I stedet fremstår Aftenpostens argumenter som utdrag fra direktørenes egne forklaringer etter at forsøket på å fjerne byråden mislykkes, og det virker som at Aftenposten nå vurderer disse kildene som mer troverdige enn de faktiske hendelsene som Dagsavisen dokumenterer.

Likevel, det er ingen tvil om at direktørene ikke lykkes med det som ble omtalt som et kuppforsøk. Rett før arbeidsmiljøundersøkelsen skulle gjennomføres, sørget Søgnen for tidenes lønnsfest i Utdanningsetaten for utvalgte medarbeidere (Dagsavisen 25. oktober 2018). Det ble forstått som forsøk på å smøre medarbeidere før undersøkelsen. Samtidig ble skolebyråden frikjent av kommuneadvokaten og kommunerevisjonen. Den 4. oktober ble undersøkelsen igangsatt, selv om gjennomføringen ble forsøkt torpedert av direktørene. Resultatene fra undersøkelsen bekreftet fryktkulturen og kontrollregimet varslerne i 2014 hadde beskrevet.

Søgnen gikk av med en avtale der hun beholdt sine pensjonsrettigheter og sin direktørlønn på 1,5 millioner kroner i året samt fikk dekket 400.000 kroner i advokathonorar (Dagsavisen 14. november 2018). Det ble deretter satt i gang en nødvendig omorganisering av Utdanningsetaten for å få den dysfunksjonelle organisasjonen til å fungere igjen.

Aftenposten lar Clemet omtale dette som «en av de styggeste personalsakene jeg har sett utspille seg i det offentlige rom». Samtidig sår Aftenposten tvil om Dagsavisens dokumentasjon av direktørenes forsøk på å fjerne byråd Inga Marte Thorkildsen. Det mener jeg Aftenposten bør rydde opp i.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production