Torgeir Salih Holgersen, Jonas Bals og Marielle Leraand har i løpet av siste uke kommentert min tekst «Historiens nytte og unytte» (21. mai). Vi er alle enige om at det er uklokt å hente inn fortolkninger av fortiden og gjøre dem handlingsstyrende i nåtiden, og om at flere av eksemplene som er blitt brakt inn i debatten om Ukraina-krigen, er ugyldige. Imidlertid, samtidig som de mener de tar konsekvensen av dette synet, legger de frem nye, og ifølge seg selv, mer korrekte paralleller til dagens krig. Holgersen skriver: Glem ikke Serbia i 1914. Bals skriver: Glem ikke Spania og at «årene 1936–38 var en skjebnestund i Europa, akkurat som i dag». Men det var jo nettopp et slikt syn på bruk av historien min artikkel kritiserte.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Fremmede ord og fremmedord
DebattSpråk
«Ingen kontekst, takk», skriver Ålaug Rosseland i Klassekampen 2. juni og vil ta et oppgjør med språklig jåleri. Ja, hvorfor bruke fremmedord når vi har adekvate synonymer? Det kjente er ikke fremmed, men kan på et eller annet tidspunkt ha vært fremmed. Situasjon har kommet inn i språket vår gjennom fransk fra middelalderlatin. Konsentrasjon har vi lånt inn via fransk, kon og centrum fra latin. Vi har både konsert, konkurs og konkurranse, som en gang har vært fremmedord og ikke lenger er det. Tekst er et kjent ord, og da kan vel ikke kontekst helt uten videre bli aldeles fremmed.