Du kan bla til neste sideBla med piltastene

I Sverige bevilges penger til forskning over en periode på fire år. Nå vil flere ha en liknende modell i Norge:

Ønsker seg fireårsplaner

SER TIL SÖTA BROR: Det svenske Vetenskapsrådet, som tilsvarer Forskningsrådet, forholder seg til fireårige budsjetter som vedtas av Riksdagen. Guro Elisabeth Lind, leder av Forskerforbundet, ønsker seg noe tilsvarende i Norge.

I lys av den økonomiske krisa i Forskningsrådet må flerårige forskningsbudsjetter utredes umiddelbart, mener Forskerforbundet.

– Nå må norske politikere snart ta innover seg at forskningen er langsiktig av natur, sier Guro Elisabeth Lind, leder i Forskerforbundet.

Det vakte oppsikt langt utenfor akademiske miljøer da forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) i midten av mai skiftet ut hele det sittende styret i Norges forskningsråd, som fordeler midler til norsk forskning.

Bakgrunnen for avgjørelsen var at Forskningsrådet, ifølge regjeringen, har lovet bort mer penger enn de faktisk har til rådighet.

Dessuten har Forskningsrådet fått kritikk for å omfordele midler mellom ulike budsjettposter – noe de ifølge en rapport fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring ikke har anledning til å gjøre.

Ser til Sverige

I kjølvannet av krisa som Forskningsrådet nå har havnet i, mener Forskerforbundet at norske myndigheter må se nærmere på hvordan forskningsmidler blir bevilget.

– Det er viktig at virkemidlene tilpasses behovene i sektoren. Situasjonen rundt Forskningsrådet er et perfekt eksempel på at det ikke har vært tilfelle. Blant annet er det helt klart at ulike former for flerårige forskningsbudsjetter må utredes umiddelbart, sier Lind.

Forskerforbundet har i mange år kjempet for å få en mer langsiktig budsjettmodell. En mulig løsning er å se til Sverige, hvor bevilgningene til det svenske Vetenskapsrådet blir gitt i budsjetter som strekker seg over fire år.

I 2013 uttalte også daværende Venstre-leder Trine Skei Grande at hun var tilhenger av flerårig budsjettering.

Vil ha flerårig plan

Espen Solberg, forskningsleder ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu), mener myndighetene nå må gjøre en grundig vurdering av om det bør innføres flerårige forskningsbudsjetter i Norge.

– Jeg mener man bør starte et arbeid som kan sikre mer langsiktig og tverrsektoriell finansiering av Forskningsrådets bevilgninger, sier han.

I mange år er de lange linjene for norsk forskning blitt meislet ut i forskningsmeldinger eller langtidsplaner som har kommet med jevne mellomrom.

Det er her regjeringen legger fram sine vyer og ambisjoner for forskningen, før de til slutt blir vedtatt av Stortinget.

Samtidig er det et problem med slike langtidsplaner, mener Espen Solberg:

– Selv om det gis mange løfter på vegne av forskningen i disse planene, gjøres det ikke bindende budsjettvedtak i Stortinget, sier han.

Penger til norsk forskning kommer gjennom årlige bevilgninger på statsbudsjettet.

– Jeg tror ordninger med flerårige budsjetter kan være spesielt relevant for de midlene som bevilges til Forskningsrådet – i hvert fall dersom myndighetene i årene framover ønsker å bruke rådet som en strategisk aktør.

Samtidig understreker Solberg at den norske og svenske modellen for finansiering av forskning ikke er så ulike som man ved første øyekast kan få inntrykk av.

– I Sverige kan man også gjøre årlige endringer i forskningsbudsjettene om Riksdagen ønsker det. Akkurat som man i Norge kan planlegge langsiktig innenfor de årlige budsjettene.

– Kan tvinge fram løsninger

Også Arvid Hallén, tidligere leder av Forskningsrådet, mener det nå er på tide å tenke gjennom systemet for bevilgning av penger til norsk forskning.

– Jeg håper situasjonen som nå har oppstått, kan lede fram til mer fornuftige løsninger. Slik det er i dag, har vi et bevilgningsregime som skaper avsetninger som i neste omgang ikke aksepteres.

Espen Solberg

Hallén viser til våre naboland, hvor man har systemer som forhindrer at det svenske Vetenskapsrådet og Det Frie Forskningsråd i Danmark blir sittende med for mye penger på konto.

– I Sverige legger regjeringen fram en forskningsproposisjon som er fireårig, mens Det Frie Forskningsråd i Danmark utbetaler hele bevilgningen første året og lar et annet organ følge opp. I Norge har vi valgt å holde fast ved den ubalansen som oppstår gjennom de årlige bevilgningene på statsbudsjettet.

– Kan flerårige budsjetter være løsningen i Norge også?

– Jeg er faktisk ikke sikker på om det er gjennomførbart. Jeg tror vi må få et system hvor store avsetninger er den nye normalen, og at Forskningsrådet får større fleksibilitet i måten de bruker midlene på, sier Hallén.

To utvalg sa nei

Siden årtusenskiftet har to ulike regjeringsoppnevnte utvalg vurdert bruken av flerårige budsjetter, men konkludert med at en slik ordning ikke er ønskelig.

Flerårige budsjetter kan gjøre det vanskelig å holde kontroll med de samlede utgiftene, og de vil gi mindre handlingsrom når politikerne skal bevilge penger, er noe av begrunnelsen. Likevel mener altså Nifu-forsker Espen Solberg at flerårige budsjetter bør vurderes på nytt.

– Hvorfor det, Solberg?

– Disse utvalgene har sett på flerårig budsjettering generelt for hele statsbudsjettet, og ikke bare for forskning. Jeg tror heller ikke det vil være hensiktsmessig med en ordning hvor alle de 40 milliardene vi bruker på norsk forskning, skal deles ut over flere år. Men akkurat når det gjelder de 11 milliardene som går til Forskningsrådet, kan det være en løsning.

Flerårige budsjetter kan gjøre det lettere for Forskningsrådet å disponere de økonomiske midlene de har til rådighet, mener Solberg.

– Når rådet i dag skal planlegge framover, er de i stor grad henvist til å tolke politiske ambisjoner og signaler som er gitt i langtidsplanene for høyere utdanning og forskning.

Og dette er noe av grunnen til den økonomiske krisa Forskningsrådet nå har havnet i, mener Nifu-forskeren.

– Hvis ledelsen i rådet tolker politiske signaler dit hen at det kommer en vekst i budsjettene, og setter i gang prosjekter ut fra dette, så får man et problem dersom antakelsen om økte budsjetter viser seg ikke å stemme.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production