Jeg er ingen fan av Tom Cruise, men han er nøyaktig hva en film som dette trenger: en megastjerne. En som kan løfte filmer fra det middelmådige til det medrivende; en som – uansett hva man mener om ham ellers – besitter det udefinerbare «ettellerannet» som gjør at lerretet liker ham. Og la det være sagt med én gang: «Top Gun: Maverick» er – mye takket være Cruises «ettellerannet» – en mektig medrivende film. I hvert fall for den som er gammel nok til å ha sett forgjengeren, «Top Gun» (1986), på kino.