Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Dramatiseringen av «Morgenstjernen» mangler en overgripende idé.

Stjernesmell

FARSEAKTIG: Skuespillernes komiske talent er det ikke noe å utsette på, men det er ikke så lett å finne igjen romanforeleggets grublerier om tro, liv og død. FOTO: ANDREAS ROKSVÅG Andreas Roksvaag

Uventet overflatisk behandling av Knausgårds roman.

Den Nationale Scene, Bergen

Av: Karl Ove Knausgård.

Dramatisert av: Armin Kerber.

Regi: Linus Tunstrøm.

Scenograf: Thilo Reuther.

Med: Katrine Dale, Jonatan Filip, Reny Gaassand Folgerød, Emilia Roosmann, Eirik del Barco Soleglad m.fl.

Når man først velger å dramatisere en roman, medfører valget av Karl Ove Knausgårds roman «Morgenstjernen» over gjennomsnittet mange utfordringer. Ikke bare består den av en rekke fortellinger om ulike karakterer som er mer eller mindre løselig knyttet til hverandre. Den er også ispedd et stort antall fenomener man i dagligtalen ville karakterisere som overnaturlige eller mystiske, i tillegg til at den fører filosofisk-eksistensielle diskusjoner om tro, liv, død og religion.