Når man først velger å dramatisere en roman, medfører valget av Karl Ove Knausgårds roman «Morgenstjernen» over gjennomsnittet mange utfordringer. Ikke bare består den av en rekke fortellinger om ulike karakterer som er mer eller mindre løselig knyttet til hverandre. Den er også ispedd et stort antall fenomener man i dagligtalen ville karakterisere som overnaturlige eller mystiske, i tillegg til at den fører filosofisk-eksistensielle diskusjoner om tro, liv, død og religion.