Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Folkehelseekspert mener morsmelkerstatningskrise viser hvor viktig amming er for matsikkerheten:

Gir systemsvikt skylda

FLASKEMATES: Ashley Maddox fra California mater sin fem måneder gamle sønn Cole med morsmelkerstatning hun fikk kjøpt via en Facebook-gruppe for mødre. FOTO: GREGORY BULL, AP/NTB

KRISE: Manglende leveranser av morsmelkerstatning har skapt trøbbel i USA. Nå flyr militæret inn forsyninger.

Et amerikansk militærfly landet søndag i delstaten Indiana med over 35 tonn morsmelkerstatning. Denne første forsendelsen var anslått å kunne dekke 15 prosent av det umiddelbare behovet i USA, ifølge NTB. Samtidig bedyret president Joe Biden på Twitter at hans administrasjon jobber døgnet rundt for å sikre nok av produktet på det amerikanske markedet.

Gråtende, sultne babyer og fortvilte foreldre ved tomme butikkhyller er ikke god PR for en president som sliter foran høstens mellomvalg.

Demokratenes rival, Det republikanske partiet, bruker også forsyningstrøbbelet for alt det er verdt. Fra før har de hamret løs på Biden og gitt ham og demokratene skylda for høy inflasjon, høye bensinpriser, økende kriminalitet samt store migrantstrømmer over Mexico-grensa.

Nå knytter de også melkeerstatningsmangelen til migrantene, ved å hevde at «migrantbabyer» får utdelt rikelig med morsmelkerstatning. Republikanerne kritiserer også Biden-administrasjonen for ikke å ha vært godt nok forberedt på mangelen.

Mangelen på morsmelkerstatning har blitt et stadig større problem de siste månedene, både grunnet problemer i forsyningskjeden utløst av koronapandemien, og fordi USAs største produsent, Abbott, måtte stenge produksjonen etter at det ble påvist farlige bakterier i produktet.

«Kan de ikke bare amme?»

På amerikanske nettsider fnyser kvinner av dem som avfeier problemet med lettvinte løsninger som «det er jo bare å begynne å amme».

«Mange, mange kvinner ønsker ‘å bare amme’. Men det gjør de ikke, fordi de er dramatisk sviktet av et system som fortalte dem at ‘bryst er best’, for så å sette en mengde hindringer i veien for dem», skriver professor Amy Brown på nettstedet Breastfeeding Uncovered og viser til at i land der det blir godt lagt til rette for amming, er også ammefrekvensen høy.

Hun skriver at mange mødre allerede sørger over ikke å få til å amme, og at i en situasjon der de ikke kan gi babyen sin mat på grunn av morsmelkerstatningsmangel, er det brutalt og meningsløst å moralisere.

«Dette er ikke kvinnenes feil, det er en systemsvikt. Skyld på regjeringen for at de ikke investerer. Skyld på selskapene. Skyld på samfunnet for ikke å verdsette morsrollen eller morsmelk. Men dropp all påføring av skyld eller ansvar rettet mot mødre. Fokuser heller på å støtte dem», skriver Brown.

Andre peker på at USAs kvinner har svake permisjonsrettigheter etter fødsel og er ett av få vestlige land som ikke har lovfestet lønnet svangerskapspermisjon.

– Amming er ikke verdsatt

Seniorrådgiver Anne Bærug Enhet for amming ved Folkehelseinstituttet sier at det er mange faktorer som spiller inn når det gjelder ammeforekomst.

– Det kan være alt fra at man sliter med å få det til reint fysisk og ikke får kvalifisert ammeveiledning, til dårlige velferdsordninger, som at man ikke får permisjon til å amme, til tvilsom markedsføring av morsmelkerstatning, sier hun og understreker at amming er en svært arbeidsintensiv innsats.

– Amming er en døgnkontinuerlig, krevende jobb og en stor samfunnsinnsats som ikke anerkjennes som arbeid i dag.

Sammen med samfunnsøkonom Charlotte Koren skrev Bærug lørdag en kronikk i Dagens Næringsliv, der de to peker på at verdien av dette kvinnearbeidet ikke vises i noen regnskaper.

«Norske kvinners samlede morsmelkproduksjon utgjør mer enn ni milliarder norske kroner i året», skriver de to og anslår at ammende mødre i Norge produserer om lag 10,1 millioner liter morsmelk årlig.

De viser til at morsmelk er «skreddersydd» for spedbarn, beskytter mot infeksjoner og fremmer sunn vekst og utvikling.

De skriver også at amming gir 40 til 53 prosent lavere klimaavtrykk enn produksjon av morsmelkserstatning.

– De aller fleste kvinner har biologisk kapasitet til å produsere morsmelk, sier Bærug.

Hun ser det som interessant at i vestafrikanske land, med en «intakt ammekultur», får over 90 prosent av barna morsmelk ved tolv måneders alder. I Norge er denne andelen 48 prosent, og i USA er den 35 prosent.

– Krisa i USA bidrar til å synliggjøre samfunnsnytten av amming. Det viser også hvor viktig høy ammeforekomst er for matsikkerheten. Ammende kvinner produserer kortreist og hygienisk trygg mat som bidrar til matsikkerhet for spedbarn i krisesituasjoner. Sånn sett er dette ei krise som kunne vært unngått, sier Bærug.

Hun sier at en viktig historisk forskjell mellom Norge og USA, er at kvinnebevegelsen her har vært opptatt både av «produksjon og reproduksjon», mens man i USA har vært mest opptatt av å få kvinner ut i arbeidslivet, uten samtidig å sikre mødrerettigheter.

Omstridt og viktig

Til alle tider har man lett etter løsninger når mødre ikke har kunnet amme eller produsert for lite melk. Kumelk har mer proteiner enn morsmelk og blir for sterk for små babymager. Historisk har man derfor ofte tynnet den ut med vann eller sukkervann.

Masseprodusert morsmelkerstatning er slik sett et viktig teknologisk framskritt og et nødvendig produkt. Med basis i kumelk eller soya og med ulike tilsetninger blir produktet i så stor grad som mulig tilpasset spedbarns behov. Korrekt tilberedt og med forsvarlig hygiene kan slik melk redde spedbarnsliv.

Siden amming likevel oftest er best og tilrådes av Verdens helseorganisasjon (WHO), er morsmelkerstatningsindustrien også omstridt. En rapport fra WHO og Unicef i februar i år kritiserer produsenter for å drive uetisk og aggressiv markedsføring overfor gravide og nybakte mødre.

NRK skriver at ifølge WHO er det rundt seks store produsenter av morsmelkerstatning, som alle driver samme aggressive markedsføring. De anklages blant annet for å ha infiltrert mødregrupper i sosiale medier for å markedsføre morsmelkerstatning, samt ha gitt helsearbeidere «tvilsom informasjon».

Tall fra 2019 viser ifølge NRK at denne industrien omsetter for 55 milliarder dollar, rundt 500 milliarder kroner,

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production