Politisk nestleder Henrik Jorem i Bergen Ap skriver entusiastisk om «En basepolitikk for Norden» i Klassekampen 20. mai. Hans oppfatning om norsk basepolitikk, som vi har levd godt med siden Norge meldte seg inn i Nato i 1949, deler jeg. Men har han ikke hørt om Tilleggsavtalen med USA som Stortinget trolig vedtar med støtte fra alle partier på Stortinget fra Ap til Frp, allerede 3. juni?

«Så lenge det ikke finnes permanente baser for allierte styrker her, vil det ikke være grunnlag for å fremstille Norden som et oppmarsjområde», skriver Jorem. Nytale-begrepet «omforente områder» i tilleggsavtalen innebærer nettopp at USA får permanente militærbaser i Norge. I første omgang fire,

men avtalen åpner for flere. På områdene vil amerikansk lov gjelde, ikke norsk. Og verre enn de økonomiske privilegiene som Klassekampen omtalte 19. mai, er de militære. USA vil få fritt leide til og fra basene. Norge kan ikke kontrollere hva eller hvem de bringer inn. Verken våpentyper, herunder atomvåpen, eller om de bruker basene til tortur av fanger. Avtalen vil være uoppsigelig de første ti årene. Den er klart i strid med norsk basepolitikk fra 1949 og de norske forutsetningen for norsk medlemskap i Nato.

Det er påfallende at når regjeringspartiene blir oppfordret om å forklare hva den bilaterale avtalen med USA innebærer, snakker de om Nato og at det er fint at våre allierte kommer til Norge for å øve og trene. Baseavtalen med USA har ingen ting med våre forpliktelser i Nato å gjøre. Det står ingenting i avtalen om at USA skal bruke basene for å forsterke norsk sikkerhet. Kan det tenkes at Norge og USA ikke alltid har sammenfallende militære interesser?

Norge står overfor store utfordringer. Avtalen med USA kan føre til vanskeligheter i det nye forsvarssamarbeidet i Norden. Norge kan komme i en særdeles vanskelig situasjon på grunn av de amerikanske basene, for eksempel om stormaktene skal slåss om hegemoniet i Arktis. Det er lite trolig at Russland oppfatter USA-basene i Norge som defensive. Det er et stort paradoks at nå da debatten i Sverige og Finland går på at de ønsker restriksjoner på utenlandske baser og atomvåpen i tilknytning til Nato-medlemskap, så er Norge samtidig i ferd med å gi slipp på de samme prinsippene. Nå kunne Norden hatt større kraft til å bidra til avspenning ved å si klart nei til amerikanske baser.

Det er et stort demokratisk problem at regjeringen ikke vil informere befolkning og Storting tilstrekkelig om hva det vil innebære å tillate USA å opprette baser i Norge. Hvilken debatt som foregår innad i Arbeiderpartiet, vet jeg ikke noe om.

Det er mange uløste juridiske problemer med avtalen. Jeg oppfordrer Jorem og alle interesserte å gå inn på ICJ-Norges (International Commission og Jurists) hjemmeside og lese: Innspill til Stortingets behandling av Tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA – supplering av ICJ-Norges høringssvar av 08.12.2021.

Er du enig med oss i at Norge ikke inngår denne avtalen med USA – bli med på vår markering mot avtalen på Eidsvolls plass 2. juni klokka 19. Kvelden før Stortingsbehandlingen.