Litteraturen har et stort repertoar av mer eller mindre tvilsomme kunster for å gjøre eksistensen mer håndterlig enn den er. For eksempel er det bare der at fortiden kan være en sammenhengende og i prinsippet så lang fortelling som den vil. I virkeligheten er glemselen livets grunnmodus, og av den skrives ingen romaner. Selv husker jeg nesten ingen av de mer enn to milliarder sekundene, skuddårsdagene ikke medregnet, som alle en gang, hver på sin måte, var like uunnværlige for det livet jeg kaller mitt. Og når vi dør?