I Orientering-spalten «30 år med indre marked» (7. mai) hevder Dag Seierstad at EUs «grunnproblem er den stadig gjennomgripende markedsliberalismen». Hadde vi hatt en EU-diskusjon i 1990, skulle jeg gitt Seierstad rett i denne påstanden. Men faktum er at det har skjedd masse på disse tretti årene. Både sosialt og sikkerhetspolitisk, men også på styringen av det indre markedet. Man kan mene mye om konsekvensene og resultatene av EUs utvikling, men man kan ikke avvise det faktum av at dagens EU er helt annerledes enn det foreldete bildet Seierstad presenterer.