– Det er allerede krise i psykiatrien, og den ligger an til å bli mye verre, sier psykiater Randi Rosenqvist.

Hun er leder for Nasjonal aksjon for bevaring og utvikling av de psykiatriske sykehusene – en sammenslutning av fagfolk i psykiatrien. Nå kommer de med en klar advarsel for å få regjeringen til å hindre at tilbudet til de sykeste psykiatriske pasientene kollapser.

Legger ned psykiatri

I 1990 var det 7745 døgnplasser for psykiatriske pasienter i Norge. Det tilsvarte 2,5 senger per 1000 innbygger. Ved utgangen av 2020 var det 3284 plasser igjen.

Grunnet befolkningsøkning betyr det at det nå bare er 0,8 sengeplasser igjen per 1000 innbygger.

Aksjonen er klar på at utviklingen vil fortsette.

– Helseforetakene selger nå unna psykiatriske sykehus for å finansiere nye sykehus. Det innebærer færre sengeplasser og mindre egnede behandlingssteder for de sykeste pasientene i psykiatrien, sier Rosenqvist.

Hun mener de nye sentraliserte sykehusplanene ikke tar hensyn til psykiatriske pasienters behov for rolige omgivelser.

Nedleggelse av psykiatriske sykehus og sentralisering av tilbudet er en trend over hele landet.

En gjennomgang gjort av Dagsavisen i oktober 2021 viste at tolv psykiatriske sykehus og avdelinger er planlagt nedlagt de neste årene. Blant dem er Gaustad i Oslo, Blakstad i Asker og Reinsvoll og Sanderud i Innlandet.

Heller enn desentralisert behandling skal tilbudene samlokaliseres med større sykehus som også driver ordinær somatisk, altså fysisk, behandling.

Raskt ut

Trenden i psykiatrien de siste årene har vært at pasienter skal sendes fortere hjem etter innleggelse. Deretter kommer de innom for videre behandling. Mye av det som finnes av døgnplasser, er akuttenheter heller enn langtidsplasser.

I dag blir 50 prosent av de som legges inn akutt, skrevet ut innen seks døgn.

– Mange av de sykeste skrives ut for fort til at man får lagt et grunnlag for et ordentlig behandlingsløp, sier Rosenqvist og fortsetter:

– Vi må ta inn over oss at pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser, psykoser eller personlighetsforstyrrelser ofte trenger døgnbehandling i en lengre periode. Mye lar seg ikke behandle med et legebesøk i uka.

«Mye lar seg ikke behandle med et legebesøk i uka»

— PSYKIATER RANDI ROSENQVIST

Kampen om sengene tiltar på flere hold. Mens antallet døgnplasser har stupt, har antallet som pålegges tvunget psykisk helsevern, eksplodert. Fra 2002 til 2021 økte antallet fra 15 til 317.

– Det binder opp store ressurser. I dag får schizofrene pasienter som ikke er truende og voldelige dårligere behandling enn de som er det, sier Rosenqvist.

Pengene rår

– Helseforetak gjør jo ikke dette for å være slemme. Hva driver endringen?

– Penger og en forestilling om at psykiatriske pasienter alltid har det best hjemme. Jeg tror mange byråkrater og politikere ikke skjønner hvor syke psykiatriske pasienter ofte er.

– Hva må gjøres?

– Et første skritt er å stoppe salgene av de psykiatriske sykehusene. Man må investere og videreutvikle tilbudene. Så trenger vi flere sengeplasser i psykiatrien, sier Rosenqvist.