Noe er råttent på den svenske landsbygda – og ting kan tyde på at svenskene elsker å lese om bygdemisere, i hvert om vi skal dømme etter krimlitteraturen, der bygdelivet virkelig er dønn fordervet: Fire av de fem siste vinnerne av Svenska deckarakademins pris for beste krimroman er gått til fortellinger om grufulle hendelser ved vann, skog og myr i fraflytningstruede glesbygder der de få gjenværende har lite annet å forlyste seg med enn religiøs fanatisme, sprit og grov mishandling av sine nærmeste. Denne trenden er svakere i norsk krim; her er vi fortsatt mest opptatt av forsofne storbyetterforskere og annen verdenskrig. Det er der vi i vår kulturelle underbevissthet hensetter nasjonens råttenskap.