Du kan bla til neste sideBla med piltastene

For å seire må sosiale bevegelser utfordre kapitalismen, skriver Thomas Piketty i sin siste bok:

MED LIKHET TIL GRUNN

SER LYST PÅ DET: Den franske samfunnsøkonomen Thomas Piketty gir i disse dager ut en bok som skiller seg fra hans øvrige bibliografi. Ikke bare er den kort – den oser også av optimisme. FOTO: JOEL SAGET, AFP/NTB

I ETT: Vi kan ikke løse samtidas problemer uten å samle kampene mot klimaendringer, rasisme og ulikhet, mener Thomas Piketty.

– Vi må gjøre alt sammen på én gang, slår Thomas Piketty fast.

Økonomisk ulikhet og kulturkamp. Klimakrise og kvinnekamp. Kampen mellom nord og sør, og rike og fattige i de vestlige landene: Det 21. århundrets sosialisme krever felles løsninger for alle disse utfordringene, mener den franske samfunnsøkonomen.

– Vi må tenke på den store transformasjonen, sier han til skjermen, fra sitt lille kontor i Paris.

I hyllene bak ham er oversettelser av hans egne bøker stablet på rekke og rad. Globale bestselgere som «Kapitalen i det 21. århundret», «Kapital og ideologi» og nå også «En kort historie om likhet».

– Det har lenge vært en konflikt på venstresida om hvorvidt man skal fokusere på økonomisk ulikhet, kulturell ulikhet eller klimakrisa. I den siste boka di kombinerer du selv for første gang alle frontene i ett program?

– Den demokratiske sosialismen som jeg tror på, må ha svar på alle de store spørsmålene. For hvis vi mister det overordnede perspektivet ut av syne og gir opp den historiske bevegelsen for likhet, overlater vi dagsordenen til nasjonalistene, sier han og smiler.

– Vi må restarte prosessen med å tenke optimistisk – på grunnlag av solid historisk evidens. Selvfølgelig!

Avgjørende omfordeling

Ikledd rosa skjorte slår Piketty fast at man i alle de viktige kampene for frihet og rettferdighet risikerer å havne på feil side av klassekampen. Mange av de kulturelle frigjøringskampene kan appellere til den velutdannede middel- og overklassen, men møte motstand hos arbeiderklassen hvis man ikke holder fast i den overordnede kampen for likhet.

Man risikerer for eksempel å tape klimakampen hvis man ikke også tar tak i økonomisk ulikhet når man vil gjennomføre grønn omstilling.

– Det er en enorm ulikhet i utslippene. Selvfølgelig mellom nord og sør, men også innad i de enkelte landene, forklarer Piketty.

– Hvis du hever energiprisene og sier at alle må redusere energiforbruket sitt med 50 prosent, risikerer du en protestbevegelse som De gule vestene, for det vil ikke folk finne seg i.

I stedet bør det ifølge Piketty skapes et politisk press for å sikre at topp ti prosent rikeste i samfunnet endrer livsstilen og reduserer energiforbruket sitt. Utslippsreduksjon må starte på toppen, og kampen for økonomisk likhet må koples til klimakrisa ved å understreke at stor økonomisk rikdom også fører til store utslipp.

– Hvis man ikke tenker på omfordeling, vil man få store sosiale bevegelser mot den grønne omstillingen. Da vil folk med lav inntekt aldri stemme på grønne partier.

Et annet eksempel på at økonomisk og kulturell likhet trenger felles løsninger, handler om kvinnefrigjøring, fortsetter Piketty.

– Tenk på hvor få kvinner det finnes i de høyeste stillingene, og se på arbeidsforholdene i de kvinnedominerte jobbene. Det kan være jobb i omsorgssektoren, i reingjøringsbransjen og i butikkene. Det har vært mye mindre kollektiv mobilisering for å forbedre arbeidsforholdene for kvinner enn i de tradisjonelle mannsjobbene.

Piketty hever en finger for å understreke poenget sitt.

– Dette handler ikke om å ta noe som helst fra menn i lavtlønnede yrker. Det er alltid en fristelse for folk på høyresida å si: «Dette går utover menn i arbeiderklassen.» Der må vi være helt tydelige: Nei, på ingen måte! Det handler om å ta penger fra folk på toppen som utnytter kvinner eller immigranter som ofte også har dårlige arbeidsforhold.

Det må ikke være tvil om at det er aksjonærene og ikke arbeiderklassen som skal finansiere skikkelige arbeidsforhold for dem som befinner seg nederst på arbeidsmarkedsstigen, sier Piketty. Det er derfor det er så viktig at man har ulikhet i bakhodet mens man kjemper de konkrete kampene – også globalt.

KRITISK OM­FORDELING: Gule vester-demonstranter i Paris’ gater under de nasjonale protestene i 2018. Thomas Piketty mener det er uunngåelig at denne typen grasrotbevegelser oppstår hvis ikke myndighetene sikrer nødvendig omfordeling. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN

– Klimakrisa og migrasjonskrisa berører hele verden, og det er ingen rike land som ikke er avhengige av det globale økonomiske systemet og av den globale arbeidsdelingen. Så ja, det er viktig å sette det sammen.

Optimistisk aktivist

Det er snart ti år siden Thomas Piketty ble verdensberømt fordi han evnet å forklare ulikhet for et globalt publikum. I stedet for filosofiske angrep på kapitalismen, baserte han kritikken sin på et stort datamateriale. Han var en venstreorientert økonom, men ikke ideolog, og han kom med overbevisende dokumentasjon på at det borgerlige samfunnet har sviktet sine egne idealer.

Piketty ble en inspirasjon for venstreorienterte over hele verden – og en som også borgerlige intellektuelle og økonomer måtte ta på alvor.

Hans første bøker var lange historiske gjennomganger som sluttet med korte politiske kommentarer og anbefalinger. Den siste, «En kort historie om likhet», er annerledes. Det er hans tynneste og mest aktivistiske bok, og den er skrevet for å kunne leses av et bredt publikum. Hensikten er å mobilisere.

– Når man peker på løsninger for å skape en bevegelse for økt likhet, er det sikkert noen som vil si: «Du er en drømmer. Vi kommer aldri til å omfordele velstand på den måten du foreslår. Vi kommer aldri til å få etablert alle disse nye arbeidsrettighetene», påpeker Piketty mens han rister på hodet.

– Det sier seg selv at den transformasjonen jeg foreslår, er betydelig. Men den er på ingen måte større enn transformasjonene vi har sett de foregående to århundrene. Vi har kommet veldig langt.

– Det virker som om den siste boka di er mer mobiliserende enn de foregående, men også mye mer optimistisk?

– Begge deler er riktig. Jeg ville skrive en bok som ikke var på 1000 sider, men 250. Den skulle være overkommelig for vanlige lesere. Og da jeg ble tvunget til å skjære inn til beinet, framsto de viktigste konklusjonene mine også mye mer tydelige, sier han.

– Det gjorde meg mer optimistisk. For hvis man ser på de siste 200 årene samlet, er den overordnede tendensen helt tydelig: Det er en veldig sterk bevegelse i retning økt likhet.

«Det vi savner i dag, er at særlig grønne bevegelser vil noe mer økonomisk.»

THOMAS PIKETTY, SAMFUNNSØKONOM

Piketty peker på den franske og den amerikanske revolusjonen som begynnelsen på den moderne kampen mot overklassens privilegier. På 1900-tallet kom progressiv skatt som omfordelte velstand, sosialstatene ble skapt, og kvinnefrigjøringen førte til omfattende oppgjør med ulikhet i samfunnets bærende institusjoner – fra familien til nasjonalforsamlingene.

Medskyldige

Det er opplagt at det er mindre ulikhet i Vesten i dag enn det var for 200 år siden, men man kan også si at det er mer ulikhet nå enn det var for 40 år siden, påpeker Piketty.

– Etter finanskrisa sa vi at «nå må nyliberalismen dø», og vi fikk nynasjonalismen i stedet. Under pandemien sa vi det samme, men ulikheten har økt etter nedstengningene. Nå har vi den fryktelige krigen i Ukraina, der vi ser et oppgjør med oligarkene, men også sanksjoner som rammer de fattigste i Vesten, og i Russland, hardest, sier han.

– Forhåpentligvis kan vi klare å bruke dette forferdelige øyeblikket til å øke tempoet på den store transformasjonen. Vi kan starte med å slå fast at den olja og gassen som vi fortsatt kjøper fra Russland, burde ha blitt under bakken. Og husk på at pengene fra gass og olje faktisk har blitt stjålet fra det russiske folket siden en liten elite av oligarker tar alle inntektene.

Piketty presiserer at det dreier seg om rundt 20.000 russere som har formuer på mer enn ti millioner euro hver.

– Det er et system som vi i Vesten aktivt har vært med på å skape. Mellom halvparten og to tredeler av det de eier, er i Paris, London, Luxembourg og New York. Det gjør oss til medskyldige, sier han.

Piketty mener to ting må til for å sikre et mer rettferdig samfunn i den andre enden av den pågående krisa. Den første er å skape finansiell gjennomsiktighet rundt hvem som eier hva og hvor penger stammer fra. Det andre er å rette sanksjoner aggressivt mot den relevante gruppa i stedet for å innføre sanksjoner som rammer de fattigste hardest.

– Vi må ha mye større ambisjoner om å skape økonomisk og sosial rettferdighet i hele sanksjonsregimet vårt hvis vi vil løse denne krisa, sier han.

Kolonialismekompensasjon

Piketty står ikke aleine med prosjektet sitt. Han tilhører et kollektiv av sosialistiske franske økonomer som Esther Duflo, Gabriel Zucman og Julia Cagé. Hver av dem har satt sitt preg på kritikken av den globale økonomiske ordenen, og de har klart å mobilisere til reelle endringer.

Det er noen år siden Piketty overbeviste den demokratiske politikeren Elizabeth Warren om at amerikanerne burde flytte beskatning fra arbeid til formuer fordi det opplagt var urimelig at overklassen skulle tjene mer på å ha formue enn arbeiderklassen kunne tjene på å jobbe.

Det forslaget har, i nokså redusert form, nådd president Joe Biden, som la det fram som del av budsjettforslaget sitt for 2022.

Et annet forslag som Piketty og Zucman har argumentert for, er en global selskapsskatt. Det ble også framsatt av Biden og vedtatt i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) i fjor.

– Det er interessant og oppløftende at det blir noe av. Men det endte med et minimum på 15 prosent, og det er altfor lavt. Det verste er at det globale sør ble holdt utenfor diskusjonen, så det ble et spill der de rike landene i nord flyttet penger fra skatteparadis til sine egne nasjonale budsjetter. Veldig lite endte med å gå til landene i sør, sier Piketty.

«Det handler om å ta penger fra folk på toppen som utnytter kvinner eller immigranter som ofte også har dårlige arbeidsforhold.»

THOMAS PIKETTY

I den siste boka si foreslår Piketty at kapitalens frie flyt skal betinges av sosiale kompensasjoner og skatter til det globale sør. Den økonomiske verdensordenen er etablert av Vesten og favoriserer fortsatt de rikeste landene, påpeker han. Den er på et vis et produkt av kolonialismen, og skatteoverføringer til de fattige landene kan i dag skape en rimelig omfordeling av ressurser, ifølge Piketty.

Det handler ikke bare om kompensasjon for fortidas forbrytelser, men også om at det er i vår egen interesse å skape global rettferdighet.

– Det er som om vi ikke forstår at den formen for hykleri som selskapsskatten er uttrykk for, er opplagt for resten av verden. Den globale offentligheten legger merke til slike ting, og i det lange løp vil det motarbeide en mer balansert utvikling i verden, sier han.

– Vi må se det store bildet, ikke bare økonomisk og sosial rettferdighet for egen del.

Kampen mot Kina

Piketty vender tilbake til krigen i Ukraina og minner om at halvparten av verdens befolkning bor i land som ikke gikk med på å sterkt beklage Russlands invasjon i FNs generalforsamling:

– Halvparten av Afrika og halvparten av Sør-Asia avholdt seg fra å stemme. Hvis du legger sammen alle de landene og spoler fram til 2100, vil deres andel av verdens befolkning og den globale økonomien utgjøre to tredeler, sier han.

Dette er ifølge Piketty en maktfaktor vi ikke kan lukke øynene for.

– Kina kaller seg sosialistisk, men så vidt jeg kan se, er det et reint diktatur. Det er en autoritær stat som er klar for å gjøre seg gjeldende i verden. Vi må innse at hvis vi ikke leverer et skikkelig tilbud til det globale sør, der vi deler skatteinntektene våre, vil Kina tilby dem en annen handel, sier han.

– Avstemningen i generalforsamlingen viser at Kina og Russland allerede har oppnådd innflytelse i de landene, som bidrar til å trekke dem vekk fra oss.

«Kina kaller seg sosialistisk, men så vidt jeg kan se, er det et reint diktatur.»

THOMAS PIKETTY

Piketty påpeker også at dersom vi synes det er nedslående at land i det globale sør ikke stemmer som vi vil, bør vi også reflektere rundt hva innvandringspolitikken vår gjør med resten av verdens syn på oss:

– Troa på at vi kan være velstående aleine, er uholdbar. Når det kommer flyktninger fra Mali og Afghanistan, sier vi at «det er veldig langt unna oss», og at «det må nabolandene ta seg av». Problemet er at hvis det så viser seg å være sjeldne metaller eller uran i Indonesia eller Mali, er vi der neste morgen for å utvinne dem, selv om det er flere tusen kilometer unna.

De nye bevegelsene

Etter å ha snakket nærmest sammenhengende i 40 minutter, tar Piketty en kort pause før han vender tilbake til sitt innledende poeng, som også er bokas kjerne: Ideer kan ikke forandre verden aleine. De trenger sterke sosiale bevegelser for å bli realisert. Men de sterke bevegelsene trenger også det overordnede perspektivet hvis de ikke skal ende som enkeltsaker som utløser interne konflikter i det han kaller den demokratiske sosialismen.

– Fridays for future, metoo og black lives matter: Alle disse bevegelsene har skapt store framskritt. Men det virker også som om de nettopp er eksempler på bevegelser som ikke har klart å forandre samfunnets grunnleggende maktforhold?

– Det er riktig, og jeg mener de har sviktet det store målet om å transformere selve det økonomiske systemet, sier Piketty.

– Vi kan ikke løse rasediskriminering og ulikhet mellom kjønnene hvis vi ikke har det ambisiøse målet om å transformere det økonomiske systemet. La oss bare si det rett ut: Hvis vi ikke kommer over kapitalismen.

Mange av Pikettys konkrete forslag ville ha forandret samfunnets maktforhold fundamentalt og endret vår oppfatning av eierskap, innflytelse og solidaritet. Piketty mener det er denne typen endringer som har preget de siste 200 årenes historie.

– Den lange prosessen fram mot demokratisk sosialisme begynte etter min oppfatning for veldig lenge siden. Bare se på arbeiderrettighetene i dag som ikke fantes for 150 år siden. Hele det gamle juridiske systemet har blitt totalt transformert, sier han.

– Det vi savner i dag, er at spesielt de grønne bevegelsene og partiene vil noe mer økonomisk, og at de innser at hvis de ikke krever tydelig oppgjør med ulikheten, vil de få mange i den nedre middelklassen og de utsatte sosiale gruppene mot seg.

Det kan være vanskelig å forestille seg at alle de enkelte kampene skal kunne forenes, men det krever ikke så mye fantasi, forsikrer Piketty. Vi har allerede bevegelsene og vil snart få ideene:

– Det er det som gjør meg så optimistisk, avslutter Piketty.

Oversatt av Lars Nygaard

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production