I antikkens Hellas måtte den jevne legen kunne det meste: Han skulle diagnostisere, utforme dietter, skrive ut medisiner, og operere pasienter. Betegnelsen kirurg betyr opprinnelig ‘håndarbeider’ på gresk, og kirurgen helbredet pasientene ved «å kutte og brenne» i dem. Siden operasjoner sjelden var vellykkede, tydde man til kirurgi som en siste utvei.