I 1963 tok Pier Paolo Pasolini til gatene for å kartlegge den italienske seksualmoralen. Resultatet ble en dokumentarfilm som nekter å hvile.

Hva snakker vi om når vi snakker om sex? Og hva tier vi om? I 1963 gikk den italienske filmskaperen Pier Paolo Pasolini, som forbindes med alt annet enn dokumentarisk realisme, ut på gatene, på kryss og tvers av Italia, for å kartlegge den rådende seksualmoralen – holdninger til ekteskap, hvordan problemer av seksuell art kan løses i forhold, synet på skeiv seksualitet og på kjønnsroller. Nesten på samme tid som hans mesterverk «Matteusevangeliet» (1964) ble spilt inn, ble hans «Comizi d’amore», («Kjærlighetsmøter») (1965) til.