Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) har blitt aktivt motarbeidet av én part – og det er Russland.

Hvem spente ben på OSSE?

Med andre ordGuttorm Vik
SEPARATISMEN: Russland har i en årrekke motvirket OSSEs forsøk på konfliktløsning, blant annet ved å støtte separatistbevegelser, skriver Guttorm Vik. Bildet viser den prorussiske separatistlederen i den østukrainske byen Slavjansk, flankert av åtte OSSE-observatører som ble tatt til fange i april 2014. Observatørene ble frigitt i løpet av mai. FOTO: VASILY MAXIMOV, AFP/NTB VASILY MAXIMOV

Min forgjenger som norsk OSSE-ambassadør i Wien, Mette Kongshem, hadde 24. mars en stor kronikk i Klassekampen under overskriften «Den forspilte muligheten». Kronikken gir uttrykk for en meget berettiget skuffelse over at Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) ikke ble det nyttige verktøyet for fred og samarbeid mellom øst og vest som den kunne ha vært og var ment å være. Den etterlater et inntrykk av at skylden for det er noenlunde likelig fordelt mellom øst (nå i hovedsak Russland) og cirka 50 av de 56 andre medlemmene av organisasjonen.