Klassekampen har fortjenestefullt skrevet om fremmedspråkenes kritiske stilling i vinter. Det er bra, for det begynner å haste.
Det er viktigere enn noen gang å kunne samarbeide med andre land. Da må vi kunne språket.
Krigens gru setter naturligvis sterke følelser i sving. At et lite lokalsamfunn plutselig dras inn i storpolitikk og blir rammet av internasjonale og nasjonale tiltak, understreker vår unike beliggenhet. Angrepet på Ukraina har snudd vårt forhold til Russland på hodet. Det innebærer tap av arbeidsplasser og inntekter. Også grenseboerbeviset har blitt mindre eksotisk. Mange vil kanskje miste lysten på å dra til Nikel og fylle diesel og kjøpe Cola. Konsekvensene for de mange russiske innbyggerne i Sør-Varanger er også merkbare. Telefonsamtalen til søstera i Murmansk ender kanskje i krangel om hva som er fakta i Ukraina. Samtidig pågår det en kampanje for å skru ned gateskilt med kyrilliske bokstaver i Kirkenes.