Når fire millioner ukrainere har blitt flyktninger på under to måneder, kan det framstå som merkelig å rette oppmerksomheten mot en liten minoritet på rundt 100.000 personer som prøver å flykte fra landet. Men det romani, sinti og reisende opplever i fredstid, har alltid blitt forverret av kriger. De frykter ikke bare krigen, men også paramilitære grupper som forfølger og terroriserer dem som en sport.
Romani utgjør den mest undertrykte minoriteten i flere land. I Ukraina er de cirka 300.000, i Europa totalt tolv millioner. Siden de er statsløse har de heller ikke dokumentasjon i møtet med grensekontroller. Å flykte fra Ukraina er nærmest umulig. Men selv om de ikke har pass, så har de et eget flagg. Det ble skapt på en internasjonal kongress i 1971, og anerkjent av FN i 1979.
I 2018 ble David Popp, en 23 år gammel Romani fra Ukraina, drept utenfor Lviv av medlemmer av en høyreekstremistisk bande, de såkalte «Lemberg Jugend». Dette var langt fra en isolert hendelse. Siden 2018 og 2019 har det i Ukraina vært utført i alt seks pogromer mot Romani av liknende nynazistiske grupper.
Angrepene skjer også i andre land i Øst- og Sør-Europa der Romani har holdt til i flere århundrer, som Ungarn, Italia, Tyrkia, Russland og Polen.
I dagens evakuering fra Ukraina, opplever romani at de blir stanset og holdt tilbake når de prøver å få hjelp fra frivillige organisasjoner som bistår flyktninger. Dette er bekreftet av menneskerettighetsobservatører ved grensen. I forsøk på å komme over grensen til nabolandet Moldova, blir hundrevis av romani holdt i egne flyktningleirer, atskilt fra andre ukrainere.
På grensen må romani argumentere for sine rettigheter i Artikkel 18 i «The European Charter of Fundamental Rights», som fastslår at personer som ikke har pass, har rett til reisedokumenter innenfor EU.
Flere EU-land har fortsatt ikke anerkjent folkemordet mot romani og sinti, i rom-språket «porrajmos», utført av naziregimet under andre verdenskrig.
Romani blir faktisk mer sett på som et «sosialt problem» enn borgere av Europa.
4. mars 2022 aktiverte EU, på bakgrunn av de mulige konsekvensene av invasjonen og krigen i Ukraina, midlertidige reisedokumenter. Alle som flyktet fra et konfliktområde ville kunne få adgang til EU, selv om de manglet identitetspapir. Likevel opplever romani fortsatt vansker med å flykte fra Ukraina over de fleste grenseoverganger.
En krig vil alltid være et «ragnarok». I skyggen av konflikter som Ukraina-krigen, er det de mest sårbare som ofres. La oss huske det. Også.